Norges Kommunistiske Parti

Norges Kommunistiske Parti (NKP) var de første årene etter den andre verdenskrig et betydelig og innflytelsesrikt parti, men mistet raskt oppslutning og har ved de siste stortingsvalgene totalt bare fått noen få hundre stemmer. Partileder fra 2013 er Jørgen Hovde fra Hokksund.

NKP ble dannet av mindretallet på Det norske Arbeiderpartis landsmøte 1923, etter at flertallet var ekskludert av Den tredje (kommunistiske) internasjonale (Komintern). Organisasjonsmessig kom NKP til å utgjøre den norske seksjon av Komintern og fulgte dens paroler nøye. NKP fikk fra starten 13 stortingsrepresentanter, som brøt ut av Arbeiderpartiet. Ved stortingsvalget 1924 ble bare seks av disse gjenvalgt, og ved valget 1927 gikk tallet ytterligere ned til tre, hvorav to vendte tilbake til Arbeiderpartiet i løpet av perioden.

Etter den tyske okkupasjon av Norge 1940 var NKPs holdning først bestemt av det offisielle vennskapsforhold mellom Tyskland og Sovjetunionen, og partiet sendte ut paroler om å innstille motstanden. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 1941 gikk NKP fra nyåret 1942 aktivt inn i motstandskampen, ledet av sin sekretær Peder Furubotn. Partiet kom ofte i motsetning til Hjemmefrontledelsen på grunn av sitt krav om økt sabotasje og sine sabotasjehandlinger. Ved stortingsvalget 1945 fikk NKP 11 mandater (11,9 prosent av stemmene), det beste resultatet i partiets historie. Men under den kalde krigen gikk det snart tilbake. NKP var motstander av bl.a. Marshall-planen og Atlanterhavspakten. Ved stortingsvalget 1949 oppnådde partiet ingen mandater, og kort etter ble det rammet av en alvorlig indre krise, da en rekke fremtredende medlemmer, bl.a. Peder Furubotn, ble ekskludert.

I etterkrigstiden var Emil Løvlien partiets ledende skikkelse, som formann (1946–65) og som partiets siste stortingsrepresentant (til 1961). Etter EF-striden 1972 deltok NKP i Sosialistisk Valgforbund ved stortingsvalget 1973, og én NKPer (partiformann Reidar T. Larsen) ble valgt på SVs liste. Da valgforbundet skulle gjøres om til Sosialistisk Venstreparti, avslo imidlertid NKP å la seg oppløse. Siden gikk partiet ytterligere tilbake og mistet sin siste fylkestingsrepresentant 1991. Ved kommunevalget 2003 fikk NKP om lag 1000 stemmer og tre kommunestyrerepresentanter. Ved stortingsvalget 2013 fikk partiet 611 stemmer (0,0 prosent). Ved valget 2009 var resultatet 697 stemmer (0,0 prosent). For resultater i stortingsvalg ellers, se tabell under Stortingsvalg 1882-2013.

NKP tok i slutten av 1980-årene et oppgjør med sin fortid, og på landsmøtet 1990 ble alle eksklusjonene fra 1950 opphevet. I 1992 ble partiets hovedorgan, Friheten, omorganisert og har i senere år kommet ut annenhver uke.

Partiledere

1923–25 Sverre Støstad
1925–30 Peder Furubotn
1931–34 Henry W. Kristiansen
1934–46 Adam Egede-Nissen
1946–65 Emil Løvlien
1965–75 Reidar T. Larsen
1975–82 Martin Gunnar Knudsen
1982–87 Hans I. Kleven
1987–91 Kåre André Nilsen
1991–93 Ingve Iversen

1993–98

 

 

1998-2000

 

2000-01

2001-10

2010-13

2013-

Ledertrio: Terje Krogh,

Per Lothar Lindtner og

Kjell Underlid

Per Lothar Lindtner og

Kjell Underlid

Per Lothar Lindtner

Zafer Göset

Svend Haakon Jacobsen

Jørgen Hovde

 

 

Anbefalt lenke

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 10.11.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norske politiske partier

Olav Garvik

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.