by i Sveits, hovedstad i kantonen Vaud, på nordsiden av Genèvesjøen; 116 330 innb. (2003), i byområdet 311 440 innb. Befolkningen er fransktalende og hovedsakelig protestanter. Lausanne er et viktig turistsenter og kommunikasjonsknutepunkt. Her krysser jernbanene Paris–Milano over Simplon og Bern–Genève, den siste et viktig ledd i trafikken mellom Tyskland og Sør-Frankrike, og flere viktige europaveier går gjennom byen. Byen er videre et betydelig handels- og forsikringssenter, med den sveitsiske forbundsdomstolen.
Sete for Université de Lausanne, grunnlagt som teologisk akademi 1537, universitet 1891, teknisk høyskole, École Polytechnique Fédérale de Lausanne 1853, språkskoler, internasjonal hotellskole, kunstakademi, den internasjonale olympiske komité, det olympiske museum m.m. Industrien er beskjeden; viktigst er grafisk industri og produksjon av instrumenter.
Byen er bygd i svært kupert terreng, med smale, bratte gater som ofte krysser hverandre på broer. Fra forstaden Ouchy ved Genèvesjøen går en bratt, delvis underjordisk bergbane til sentralstasjonen og Grand Pont. Blant de historiske bygningene merkes katedralen med fem tårn i gotisk stil, innviet 1275, og Palais de Rumine (1903) med kunstsamlinger (og universitetet).
Historikk
Lausanne var bebygd alt i keltisk tid, og ble senere det romerske Lausonium. Alemannene erobret og ødela byen under folkevandringstiden (379). Byen ble så av forsvarshensyn flyttet noe opp fra sjøen. Bispesete fra 590. Byen ble senere styrt av burgunderne og frankerne og tilhørte fra 1033 det tyske riket. Fra 1400-tallet var byen fri riksstad. Byen ble 1536 erobret av Bern, som like etter innførte reformasjonen. Berns okkupasjon varte til 1798, da byen ble hovedstad i den nye kantonen Vaud. Avtalen mellom de allierte fra den første verdenskrigen og Tyrkia ble undertegnet i Lausanne 1923.