Ilse Aichinger

østerriksk forfatter. Aichinger hører med sine fortellinger, hørespill og lyrikk til de fremste østerrikske forfattere etter krigen. I romanen Die grössere Hoffnung (1948) skildrer hun krigens barbari og fremhever den enkeltes ansvar for vår verden. I sine følgende verker unngår hun all psykologisering og historisering. I et knapt, ofte surrealistisk språk skildrer hun forholdet mellom drøm og virkelighet. Hennes dikteriske stil kan minne mye om Kafkas. Etter hvert gjør språket seg fullstendig selvstendig og blir vanskelig å «forstå» ut fra sine betydninger. Kleist, Moos, Fasane (1987) er en samling fortellinger fra tre årtier, Film und Verhängnis (2001) er en essaysamling om filmkunsten. Diktsamlingen Verschenkter Rat kom 1978.