Holometabola

Det første hovedstadiet i livsutviklingen hos holometabola markeres ved at insektet klekkes fra egg til larve. Larven gjennomgår i dette stadiet flere hudskifter i takt med at den tar til seg næring og kroppsmassen øker. Ettersom huden til larven ikke vokser i takt med at kroppsmassen til larven øker, må den ytre huden jevnlig byttes ut ved hudskifter for å kunne romme larven.

Larvenes levevis skiller seg betydelig fra det ferdigutviklede, voksne insektets levevis. Næringsinntak hos larvene er også ofte svært annerledes enn hos imago. Eksempelvis er larven hos noen arter av sommerfugler herbivor, og spiser plantemateriale, mens imagoen lever av blomsternektar eller ikke tar til seg næring i det hele tatt. Forskjeller i levesett i de ulike stadiene er særlig typisk hos tovinger der larven lever i eller i tilknytning til vann, mens imago lever utelukkende på land.

Larver kan deles inn i ulike funksjonelle grupper basert på blant annet utforming av benpar. De mest vanlige er polypod, oligopod og apod.

• Polypode larver har ekte føtter knyttet til brystsegmentet som senere omdannes til imagos ben, og vorteføtter (pseudopoder) knyttet til abdomen, som vil forsvinne ved omdannelsen til imagostrukturene. Typisk polypode larver er sommerfugllarver.

• Oligopode larver mangler vorteføtter, men har har i likhet med polypode larver ekte benpar knyttet til brystsegmentet. Slike larver finner vi blant annet hos skarabidene.

• Apode larver mangler ekte benpar, slik som hos larver av veps. Larver uten benpar lever somregel i jord, avføring eller nedbrutt plantemateriale og åtsler. De kan også leve som parasitter i andre organismer.

Det siste hudskiftet larven gjør markerer overgangen fra larve til puppe, og kalles forpupping. Forvandlingen igangsettes og styres av hormoner, deriblant juvenilt hormon. Puppestadiet i de holometabole insektenes utvikling er et hvilestadium eller dvale der insektet ikke tar til seg næring, men kun bruker energi på å omforme seg fra larve til imago. Det skjer da en total omstrukturering av insektets anatomi fra larvestrukturene og til imago, som er det siste stadiet i utviklinger der insektet ikke gjennomgår flere hudskifter. Larvestrukturene tilbakedannes eller omformes til imagostrukturer, samt at imagos organer, som ligger som imaginalskiver hos larven, ferdigutvikles.

Det finnes ulike typer pupper, men man deler hovedsakelig inn i to hovedgrupper; fri puppe og mumiepuppe. I den frie puppe er ben og vinger frie fra kroppen, mens i mumiepuppen ligger disse fastklemt inntil kroppen, og insektet er innpakket slik navnet tilsier, som en mumie.

Når insektet klekker ut av puppen har det nådd det siste hovedstadiet i utviklingen, og kalles for imago. Ved dette stadiet har de holometabole insektene vinger, og ulik anatomi enn ved larvestadiet. Dersom larven hadde vorteføtter er disse borte og de ekte benparene er ofte omformet til imagos benpar. Imago hos holometabole insekter tar ofte til seg næringsmessig svært lite eller ingenting, og har reproduksjon som primærformål.