Hammurabis lover

Teksten består av en innledning, en hoveddel som består av selve lovene (cirka 80 prosent av den samlede teksten), samt en lengre avslutning. Lovene, og de foreskrevne straffene, dekker nesten alle sider av et velordnet samfunn. Det fremgår at samfunnet var delt i tre klasser: Øverst var kongen, så kom de frie menn (awilum) så kom en avhengig mellomklasse (muskenum) så kom slavene (wardum). Straffene var avhengig av hvilken klasse partene tilhørte.

Lovene omfatter offentlig rett, strafferett, eiendomsrett, plikter overfor samfunnet (som militærtjeneste) og familierett. Vi finner detaljerte lover rundt leie og utleie, lån og tilbakebetaling, inngåelse av kontrakter, erstatninger for forvoldt fysisk skade, men også bestemmelser av hvordan kirurger skal lønnes for sine tjenester. Familielovene inneholder detaljerte regler rundt arv, også til barn født av mannens slaver. Vi får også et innblikk i kvinnens stilling for mer enn tre tusen år siden. Det finnes både lover om hvordan mannen skal reagere når hans kone vil ut av hjemmet for å drive forretninger, nekter å fortsette samlivet (§ 141–142), eller har vært utro. Felles for mange av lovene er gjengjeldelsesprinsippet (talionsprinsippet), illustrert i paragrafene 196–200, og som vi kjenner som «øye for øye, tann for tann» (2. Mosebok 21,24).

Lenge mente forskere at Hammurabis lov var den eldste lovkoden vi kjenner, men det er i dag enighet om at den bygger på den enda tidligere lover, som stammer fra Ur-Nammu, som regjerte sist på 2000-tallet fvt. Forskere er ikke enige om hvorvidt Hammurabis lover stammer fra midten av, eller fra hans senere regjeringstid. Man er heller ikke enige om hvorvidt disse lovene faktisk ble allment praktisert, eller om dette dreide seg om innføring av nye lover i storriket.

Det faktum at en del av lovene er svært like lover kjent fra 2. Mosebok, vakte både oppsikt og bestyrtelse da de først ble kjent. Inntil da hadde man kunnet hevde at de bibelske lovene var enestående. Oversettelse av mesopotamiske tekster førte blant annet til den såkalte Babel-bibel-striden i første del av 1900-tallet. I dag er det mer allment akseptert at bibelske lover og tradisjoner har røtter i tidligere kulturer.

• Hammurabi
• Babylon

• The Code of Hammurabi, i Pritchard, James B., (red.): Ancient Near Eastern Texts. Relating to the Old Testament (ANET). Princeton University press, 1969.
• Hammurapis Lov (Oversatt fra babylonsk av Arvid S. Kapelrud). Johan Grundt Tanum. Oslo 1943.