Pan-babylonisme, (av pan-), også kalt Babel-bibel-striden, er betegnelsen på en teologisk diskurs som fant sted i tidlig på 1900-tallet. Bakgrunnen var oversettelsen av tekster fra den sumerisk-babylonsk kulturen (se assyriologi) etter midten av 1800-tallet. Det ble nå kjent at flere bibelske myter hadde likheter med langt eldre myter fra det gamle Mesopotamia (Havdypet/Tiamat), Noa/Utnapishtim). Mange av lovene i Hammurabis lov kunne minne om lover man også fant i Den hebraiske bibel/Det gamle testamente.

Debattene ble utløst av den tyske assyriologen Friedrich Delitzsch, i et foredrag holdt Det tyske orientalske selskap i Berlin i januar 1902. I overdreven begeistring over de nye tekstfunnene ble det nå hevdet at røttene til jødisk og kristen religion, og dermed til vår sivilisasjon, lå i Mesopotamia. Dette stred mot den rådende forestillingen om at bibeltekstene er guddommelige åpenbaringstekster, og var svært problematisk og provoserende for både protestantiske teologer og ortodokse jøder. Debattene fikk derfor både et opphisset og svært polemisk preg. Striden fortsatte i flere år, også i Norge. Kjente navn innen retningen var Peter Jensen (1861–1936) og Alfred Jeremias (1864–1935). 

Nye retninger innen teologien (dialektisk teologi) førte til at diskusjonene mistet sin betydning etter første verdenskrig.

Se også Babel-bibel-striden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.