Pan-babylonisme, en teologisk diskurs som fant sted i tidlig på 1900-tallet. Bakgrunnen var oversettelsen av tekster fra den sumerisk-babylonske kulturen etter midten av 1800-tallet.

Oversettelsene gjorde det kjent at flere bibelske myter hadde likheter med langt eldre myter fra det gamle Mesopotamia, for eksempel fortellingene om Noa og Utnapishtim. Mange av lovene i Hammurabis lov kunne minne om lover man også fant i Den hebraiske bibel.

Debattene ble utløst av den tyske assyriologen Friedrich Delitzsch, i et foredrag holdt i Det tyske orientalske selskap i Berlin i januar 1902. Foredragene førte til en veldig diskusjon, den såkalte Babel-bibel-striden, som hadde etterdønninger lenge etterpå.

I overdreven begeistring over de nye tekstfunnene hevdet Delitzsch og andre at røttene til jødisk og kristen religion, og dermed til vår sivilisasjon, lå i Mesopotamia. Dette stred mot den rådende forestillingen om at bibeltekstene er guddommelige åpenbaringstekster, og var svært problematisk og provoserende for både protestantiske teologer og ortodokse jøder. Debattene fikk derfor både et opphisset og svært polemisk preg. Striden fortsatte i flere år, også i Norge. Kjente navn innen retningen var Peter Jensen (1861–1936) og Alfred Jeremias (1864–1935).

Nye retninger innen teologien (dialektisk teologi) førte til at diskusjonene mistet sin betydning etter første verdenskrig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.