Domesday Book

Navnet Domesday var et engelsk munnhell som henviste til dommedag (doomesday). Offisielle dokumenter derimot omtalte fortegnelsen som Winchesterboken etter byen Winchester hvor den ble oppbevart.

Under angelsakserne var England allerede et av de mest skriftlige og velorganiserte samfunnene i Europa. Alfred den store bidro på 800-tallet til å revitalisere gammelengelsk som administrativt språk, og under kongene Edvard den eldre og Athelstan ble England dessuten organisert i større og mindre administrative enheter (shires og hundreds) med egne ordninger for rettshåndhevelse, konfliktløsning, skatteinnkreving og militærtjeneste. Flere bevarte dokumenter fra perioden viser betydningen skrift hadde for denne organiseringen. Ett eksempel er The burghal hidage fra 914, en oversikt over befestede byer i Sør-England og mengden dyrkbar mark (hides) som var underlagt hver by.

Etter slaget ved Hastings i 1066 ble Vilhelm Erobreren den første normanniske kongen av England. Han gjorde bruk av og bygde ut det angelsaksiske administrative systemet, og foretok dessuten enkelte eiendomsundersøkelser på grevskapsnivå allerede i løpet av sine første år på tronen. Dessuten ble angelsaksiske landeiere og geistlige gradvis, men systematisk erstattet med utlendinger, som regel franskmenn og nære allierte av kong Vilhelm.

Sommeren 1085 truet Knut den hellige av Danmark England med invasjon i allianse med blant andre Norges konge Olav Kyrre. De samlet en flåte, men fikk av ulike grunner aldri reist. Vilhelm forberedte seg likevel på invasjon og foretok store troppeforflytninger langs kysten. Da invasjonen ved juletider ennå ikke hadde skjedd, møtte Vilhelm, i følge den angelsaksiske krønike, sine rådgivere for å drøfte rikets tilstand. Det var på dette møtet at beslutningen om Domesday-undersøkelsen ble fattet.

I 1086 ble kongens embetsmenn og skrivere sendt til bygdetingene rundt omkring, hvor de møtte allmuen og samlet innberetninger om eiendomsforholdene i nesten hele riket. Unntaket var byer som London og Winchester, og de nordligste grevskapene omkring byen Durham. Sheriffer og kronvasaller ble dessuten pålagt å utlevere lister over eiendommer. At den enorme undersøkelsen ble fullført i løpet av omkring 100 dager vitner om det anglo-normanniske kongedømmets enestående effektivitet. Undersøkelsen hadde sannsynligvis ikke vært mulig å gjennomføre uten det angelsaksiske administrative systemet med sheriffer, bygdeting og herreder som Vilhelm hadde videreført.

Det er uklart nøyaktig når materialet fra undersøkelsen ble samlet i én bok. Noe materiale hadde nok kommet kongen i hende da han i august 1086 avkrevde landets viktigste jordeiere en personlig troskaps- og lydighetsed ved Salisbury. Men det finnes også tegn på at bearbeidelsen av materialet til bokform ikke ble ferdigstilt før etter Vilhelms død i 1087. Det nåværende forelegget består av to hoveddeler: Little Domesday som dekker tre grevskap i East Anglia, og Great Domesday som dekker de resterende 31 grevskapene.

Flere manuskripter er i dag bevart som vitnesbyrd om ulike stadier i undersøkelsen. Exon Domesday er et forelegg fra de lokale undersøkelsene i Sør-England som senere ble innarbeidet i Great Domesday. Little Domesday er imidlertid langt mer detaljert enn de andre foreleggene, og representerer sannsynligvis et mellomstadium mellom lokale undersøkelser, slik som Exon Domesday og det sterkt forkortede manuskriptet Great Domesday.

For hvert grevskap inneholder Domesday Book en liste over de lokale landeierne i en helt bestemt rekkefølge: først kommer kongen, deretter de geistlige jordeiere, og til slutt verdslige jordeiere etter rang. Jordeiendommer er registrert med navn, størrelse, møller, fiskevann, ploger, innmark og utmark, beboernes sosiale rang, samt eiere og eiendommens verdi. Little Domesday gir dessuten inngående informasjon om antallet husdyr på hver gård, inkludert storfe, småfe og fjørfe.

På kong Vilhelms befaling ble det også lagt til informasjon omeiendommenes verdi, størrelse og eier «tempore regis Edwardi» (på kong Edwards tid). Uttrykket henviser til tidspunktet for Edvard Bekjennerens død i 1066. Dette tjueårsperspektivet gjør moderne historikere i stand til å se forandringene i eiendomsforholdene som Vilhelms erobring førte med seg, og især overføringen av rike eiendommer fra angelsaksere til franskmenn.

Domesday Book vitner dessuten om et sosialt sammensatt samfunn der frie bønder levde side om side med festebønder, husmenn, serfer og slaver. Engelske historikere har på grunnlag av fortegnelsen anslått at så mange som 10 prosent av Englands befolkning var slaver i 1086.

Spørsmålet om hva Vilhelm skulle bruke resultatene fra undersøkelsen til har aldri blitt fullstendig klarlagt. Flere moderne historikere mener at kong Vilhelm planla å bruke fortegnelsen til skatteformål. Det kan forklare hvorfor byen London, som hadde skattefritak, og grevskapene omkring Durham, der den mektige biskopen av Durham hadde enerett på skatteinnkreving, ikke ble inkludert i fortegnelsen. Men ettersom Domesday Book primært er organisert etter geografi og sekundært etter jordeier, egner den seg ikke spesielt godt til å anslå de enkelte jordeieres skatteevne. Dessuten ble fortegnelsen aldri brukt til skatteformål.

En annen teori har satt Domesday Book i forbindelse med troskaps- og lydighetsed landets viktigste jordeiere avla til kong Vilhelm ved Salisbury i 1086. I følge denne teorien tjente fortegnelsen som en motytelse fra kongen, en juridisk bekreftelse jordeiernes status, titler og eiendom.

I tiårene etter utarbeidelsen av Domesday Book ser det også ut til at fortegnelsen har tjent som et juridisk instrument i tvistemål om eiendomsrett. Et mindre kjent forhold ved Domesday Book er nemlig de lange listene over såkalte clamores (klagemål) over slike eiendomstvister. Mange av disse tvistene ble løst i det kongelige rettsapparatet, sannsynligvis ved hjelp av boken, og parter i senere tvister konsulterte fortegnelsen for å skaffe informasjon om tidligere eiendomsforhold. Eksempelvis brukte benediktinerklosteret i Bath Domesday Book for å gjøre krav på den rike gården Tidenham, som de hadde mistet til kronen i 1066.

Domesday Book ble flittig brukt i rettssaker om eiendomsforhold i middelalderen, men har også blitt henvist til i moderne rettssaker. Fortegnelsen ble først oppbevart i Winchester før det ble flyttet til the Exchequer i London. Verket oppbevares i dag i Public Records Office i London.

Domesday Book ble første gang trykt i 1783 i 2 bind og 2 supplementsbind 1811–1816, og delvis i fotografisk gjengivelse i 1861–1863. Boken ble utgitt i faksimile-utgave til 900-årsjubileet i 1986. Det er ett av de mest verdifulle kildene til engelsk sosial og økonomisk historie i middelalderen.

• Englands historie
• Vilhelm Erobreren
• jordebok

• Søk i Domesday Book hos The National Archives (Storbritannia)
• Nye innsikter om Domesdayundersøkelsen (Universitetet i Oxford)
• Om Domesday Book (History Magazine)