Akershus Amtstidende

Utstyrt med skriftkasser og flatpresse mente boktrykker Tarje Waa Thorbjørnsen (1845–1899) i 1874 at han kunne klare å starte avisen Follo Tidende i Drøbak, som på dette tidspunkt var den eneste byen i Akershus amt. Hans kone Karen Thorbjørnsen utga landets første avis for kvinner, Den norske kvinne.

Avisfamilien strevde hardt og lærte opp sønnen Peder til å bli både journalist og redaktør. Men i 1884 måtte de gjøre Follo Tidende om til et lokalt aksjeselskap med det optimistiske navnet Akershus Amtstidende. Undertittelen lovte leserne et «konservativt organ for Aker og Follo, øvre og nedre Romerikes Fogderier».

Det ble likevel for få abonnenter og for lite med annonser. Avisen fikk mye landbruksstoff og et godt tak på bøndene, men det var for få av dem. Etter at redaktør Thorbjørnsen døde 20. januar 1899, tok Karen over som utgiver og redaktør. I oktober 1899 solgte hun virksomheten til Olaf Rangsæther, som i desember samme år solgte videre til faktor i Centraltrykkeriet, Otto Bernhard Hansen, som tidligere hadde gått i lære hos Thorbjørnsen.

Selv ikke en brann kunne stoppe de nye eierne. De startet opp på nytt og kjøpte Frimisjonens gamle forsamlingshus med butikk i første og kafé og Frelsesarmeens møtelokale i annen etasje. I butikken slo Christian Krogh seg til på sin faste stol mens han ventet på rammer og lerret, i avisgården møttes malerne, de kristne og de ikke fullt så kristne, og Amtstidende ble et sosialt sentrum i Drøbaks liv gjennom en mannsalder.

Alle leste den lakenstore firesiders avisen med seks eller sju spalter og knøttsmå overskrifter i fraktur. Opplag og annonseinntekter steg under første verdenskrig, og utgivelsene ble utvidet til hver virkedag.

Hansen var redaktør til han døde i 1932, 66 år gammel. Fem av hans barn hadde tatt del i avisdriften siden de var små. Der ble de værende livet ut etter korte avstikkere. Åge og Øivind var redaktører, mens Asbjørn og Ørnulf drev trykkeriet. I 1982 var fire av brødrene fremdeles i arbeid, eldstemann Asbjørn var da 80 år, og på trykkeriet var unikumet Harriet, en håndsetter på 75. Hun hadde vært i Amta siden konfirmasjonen.

Amta hadde ikke politiske meninger og plasserte seg konsekvent midt i den kompakte majoritet. Arbeiderpressen kjøpte Akershus Amtstidende i 1979 som den første fremmede upolitiske avisen utenfor konsernet. Avisen trengte modernisering, og bunnlinjene var ildrøde. Etter prøving og feiling fant avisen et spor fram mot sin eksistensrett og overskudd. Blant annet avgrenset den sitt dekningsområde og utvidet virksomheten på Nesodden.