elektrisk leder

Man skiller ofte mellom gode (metalliske) ledere og dårligere ledere (isolatorer). En slik inndeling er ikke alltid brukbar, fordi et stoffs evne til å lede strøm avhenger blant annet av temperatur, forurensninger i stoffet og av spenningen det blir utsatt for. Det er derfor mer vanlig å dele stoffene inn etter måten ledningen i den aktuelle situasjonen foregår på. Man skiller da mellom superledere, metalliske ledere, halvledere, isolatorer og elektrolytter.

En ideell leder er en leder som leder strøm uten motstand, det vil si en leder med uendelig konduktivitet. I en slik leder vil en strøm kunne gå av seg selv, uten at en kilde opprettholder den. Ideelle ledere fins ikke i praksis, men er en nyttig idealisering i situasjoner hvor resistansen er neglisjerbar sammenlignet med andre effekter. En superleder er i noen sammenhenger beslektet med ideelle ledere, men fordi en ideell leder har uendelig konduktivitet uavhengig av temperaturen og størrelsen og frekvensen på strømmen, er ikke superledere ideelle.

En ideell leder har følgende egenskaper, i tillegg til uendelig konduktivitet:

• Det elektriske feltet er null inne i lederen.
• Det elektriske potensialet er konstant på lederen. Det vil si at spenningen er null mellom alle punkter på lederen.
• Det er ingen ladningstetthet inne i lederen; en eventuell ladning må befinne seg på overflaten.
• Rett utenfor lederen er komponenten parallelt med overflaten av det elektriske feltet lik null. Komponenten normalt på overflaten er lik flatetettheten av ladning delt på permittiviteten til stoffet omkring.

• elektromagnetisme
• konduktivitet
• resistans