vårpengeurt

Vårpengeurten blir 10–30 centimeter høy. Den er blågrønn, og har en bladrosett med langskaftete, spatelformete, hele blad. Stengelen er ugreina, med omkringsittende blad. Blomsterstanden er en tett klase med små, hvite til lyst fiolette blomster. Skulpene er smalt hjerteformete. Vårpengeurten vokser ved veier, i tørr eng og åpen, tørr skog opp til snaufjellet.

Vårpengeurtens opprinnelige utbredelse var alpine strøk i Sentral-Europa og Pyreneene. Den ble første gang registrert i Norge (Tøyen i Oslo) i 1870, trolig innført med gressfrø, og etablerte seg umiddelbart uten noen lag-fase. Den har svært effektiv frøproduksjon, og spres raskt med gras og dyr. Allerede rundt 1920 var den etablert i det meste av landet. I Artsdatabankens fremmedartsliste har vårpengeurten kategori potensielt høy risiko.

• korsblomstfamilien