Tungeormer, liten dyregruppe, på verdensbasis med ca. 100 arter i syv familier, av parasittiske, ormelignende dyr som lever i forskjellige virveldyr, mest hos tropiske krypdyr, men også hos pattedyr og fugler. Et par arter i Norge.

Gruppen ble tidligere betraktet som en egen dyrerekke, men som på en eller annen måte måtte være i slekt med leddyrene. Nå  regnes gruppen vanligvis som en underklasse av krepsdyr (Crustacea).

Best kjent er de egentlige tungeormene, familien Linguatulidae,som har en langstrakt, ormeaktig kropp, furet i den bakerste enden. Artene i denne familien er for det meste parasitter hos pattedyr. Munnåpningen finnes foran på undersiden og er omgitt av to par kitinkroker. Tarmkanalen er et rett rør med åpning bakerst. Øyne, respirasjonsorganer og karsystem mangler. Tungeormer er funnet i nese- og pannehulen hos fugler og pattedyr. Best kjent er Linguatula serrata, som sjeldnere forekommer hos kveg, hest og menneske, men oftere hos ulv, hund og rev. Larvene føres ut med neseslimet, fester seg på gress o.l., og kan bli spist av kanin eller hare. De trenger inn i forskjellige organer, og hvis disse spises av rovdyr, vandrer larvene gjennom tarmveggen opp til nesehulen og utvikler seg der til kjønnsmodne individer. De er særkjønnede, hunnene kan bli opptil 13 cm lange, hannene bare et par cm.

Det er kjent et par arter av tungeormer fra Norge. Man frykter også at tungeormer kan importeres fra andre land, f. eks. med hunder.

  • Pechenik, J. A. 2010. Biology of the invertebrates. 6th Edition. 606 sider. McGraw-Hill, International Edition.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.