tungeormer

Tungeormer er en dyregruppe av parasittiske, ormelignende dyr som lever i forskjellige virveldyr, mest hos tropiske krypdyr, men også hos pattedyr og fugler. Gruppen er liten, og på verdensbasis finnes det om lag 100 arter i syv familier. Et par arter finnes i Norge.

Gruppen ble tidligere betraktet som en egen dyrerekke, men som på en eller annen måte måtte være i slekt med leddyrene. Nå regnes gruppen vanligvis som en underklasse av krepsdyr (Crustacea).

Best kjent er de egentlige tungeormene, familien Linguatulidae, som har en langstrakt, ormeaktig kropp som er furet i den bakerste enden. Artene i denne familien er for det meste parasitter hos pattedyr. Munnåpningen finnes foran på undersiden og er omgitt av to par kitinkroker. Tarmkanalen er et rett rør med åpning bakerst. Øyne, respirasjonsorganer og karsystem mangler. Tungeormer er funnet i nesehulen og pannehulen hos fugler og pattedyr.

Best kjent er Linguatula serrata, som sjeldnere forekommer hos kveg, hest og menneske, men oftere hos ulv, hund og rev. Larvene føres ut med neseslimet, fester seg på gress og lignende og kan bli spist av kanin eller hare. De trenger inn i forskjellige organer, og hvis disse spises av rovdyr, vandrer larvene gjennom tarmveggen opp til nesehulen og utvikler seg der til kjønnsmodne individer. De er særkjønnede. Hunnene kan bli opptil 13 centimeter lange, hannene bare et par centimeter.

Det er kjent et par arter av tungeormer fra Norge. Man frykter også at tungeormer kan importeres fra andre land, for eksempel med hunder.