Tremus er en familie i ordenen gnagere. Dette er blant de minst studerte gnagerne, og de er ganske spesielle. Det finnes fem arter i to slekter. De er små og tilbringer en stor del av tiden oppe i trærne. I utseende minner de om syvsovere.
Den best kjente arten er "Malabar spiny tree mouse", Platacanthomys lasiurus. Den lever i det sørvestligste hjørnet av India og er eneste art i sin slekt. Den har kroppslengde inntil 14 cm og halelengde 11 cm. Hårene på halen blir lenger og mer utstående utover mot tuppen, slik at halen ender i en "børste".
Ørene er store og nesten nakne, mens øynene er relativt små. Snuten er spiss med lange værhår. Ryggen er brun, buken kvit. Over ryggen er endel av dekkhårene stive og piggete, med kvit tupp. Dette er antakelig et forsvar mot rovdyr.
De fire andre artene er like i utseende, men temmelig forskjellige fra Platacanthomys lasiurus. De tilhører slekten Typhlomys. Tre av dem lever i det sørøstligste hjørnet av Kina, den siste lever i et område på begge sider av grensen mellom Kina og Vietnam.
Typhlomys-artene har kroppslengder mellom 7 og 11 cm, halelengder mellom 10 og 13 cm og vekt mellom 13 og 32 gram. Den lange halen er sparsomt kledd med relativt lange og utstående hår som blir lenger mot tuppen. Halen ligner dermed en "børste". Pelsfargen er lys til mørk grå, med gråkvit eller gulkvit buk. Ørene er store og nakne. Snuten er spiss med lange værhår.
Platacanthomys lasiurus lever i eviggrønne skoger og løvskoger mellom 600 og 900 meter over havet. Den tilbringer det meste av tiden oppe i trærne, men er av og til nede på bakken. Reiret ligger i et trehull eller i en fjellsprekk. Det kan deles av en liten familie bestående av en hann, et par hunner og deres unger. Den spiser mest frø og frukt. Mange dyr kan samles i et tre med mye mat.
Det mest spesielle med slekten Typhlomys er de svært små øynene. Netthinnen er tilbakedannet, så disse dyrene er antakelig nesten blinde. Én av artene, Typhlomys chapensis, er studert i fangenskap. Øyet dens er bare 1 mm i diameter, men den klatrer likevel dyktig rundt på greiner om natten. Mens dyret klatrer utstøter det ultralyd, så kanskje bruker denne arten ekkolokalisering omtrent som flaggermus.
Det er rimelig å anta at også de tre andre Typhlomys bruker ultralyd til å finne fram i mørket. Alle arter antas å være nattaktive og leve oppe i trærne. Typhlomys lever i høyereliggende skoger, mellom 300 og 3 000 meter over havet. De spiser frø og frukt, dessuten også grønne plantedeler.
De to slektene ser forskjellige ut, men viser lignende karakterer i kraniet og kinntennene. Derfor er det ikke kontroversielt å plassere dem i samme familie. Alle artene har dessuten en tommel med negl på framfoten, mens de fire andre tærne har klør.
Selv om tremus ligner på syvsovere (familien Gliridae), er de ikke nært i slekt med disse. De to familiene har utviklet lignende egenskaper uavhengig av hverandre (konvergent evolusjon). Snarere ser det ut til at tremusene hører hjemme ved bunnen av familietreet til overfamilien Muroidea. Dermed var de blant de første som skilte seg fra denne stammen.
Framtidige molekylær-genetiske studier kan vise seg å frambringe flere arter av tremus. Alle de kjente artene har begrenset utbredelse, men de kan være ganske tallrike i sine leveområder. Hovedtrusselen er ødeleggelse og oppstykking av deres skogshabitater.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.