Tremus, familie i ordenen gnagere. Det finnes fem arter i to slekter. De er blant de minst studerte gnagere, men er ganske spesielle. De er små og tilbringer en stor del av tida oppe i trærne. I utseende minner de om syvsovere.

Den best kjente arten er "Malabar spiny tree mouse" Platacanthomys lasiurus. Den lever i det sørvestligste hjørnet av India og er eneste art i sin slekt. Den har kroppslengde inntil 14 cm og halelengde 11 cm. Hårene på halen blir stadig lengre og mer ustående ut mot tuppen, slik at halen ender i en "børste". Ørene er store og nesten nakne, mens øynene er relativt små. Snuten er spiss med lange værhår. Ryggen er brun, buken kvit. Over ryggen er endel av dekkhårene stive og piggete, med kvit tupp. Dette er antakelig et forsvar mot rovdyr.

De fire andre artene er like i utseende, men temmelig forskjellige fra Platacanthomys lasiurus. De tilhører slekten Typhlomys. Tre av dem lever i det sørøstligste hjørnet av Kina, den siste lever i et område på begge sider av grensa mellom Kina og Vietnam.

Typhlomys-artene har kroppslengder mellom 7 og 11 cm, halelengder mellom 10 og 13 cm og vekt mellom 13 og 32 gram. Den lange halen er sparsomt kledd med relativt lange og utstående hår som blir lengre mot tuppen, halen ligner dermed ei "børste". Pelsfargen er lys til mørk grå, med gråkvit eller gulkvit buk. Ørene er store og nakne. Snuten er spiss med lange værhår.

Platacanthomys lasiurus lever i eviggrønne skoger og løvskoger mellom 600 og 900 moh. Den tilbringer det meste av tida oppe i trærne, men er også funnet på bakken. Reiret ligger i et trehull eller en fjellsprekk og kan deles av en liten familie bestående av en hann og et par hunner og deres unger. Den spiser mest frø og frukt. Mange dyr kan samles i et tre med mye mat.

Det mest spesielle med Typhlomys er de svært små øynene. Netthinna er tilbakedanna, slik at de antakelig er nesten blinde. Én av artene, Typhlomys chapensis, er studert i fangenskap. Øyet dens er bare 1 mm i diameter, men den klatret likevel dyktig rundt på greiner om natta. Mens den gjorde dette ga den fra seg ultralyd, man tror derfor at den bruker ekkonavigering på en lignende måte som flaggermus. Det er rimelig å anta at de tre andre Typhlomys også bruker ultralyd til å finne fram i mørket, alle arter antas å være nattaktive og trelevende.

Typhlomys lever også i høyereliggende skoger, mellom 300 og 3 000 moh. De spiser frø og frukt, men også grønne plantedeler.

De to slektene ser forskjellige ut, men viser lignende karakterer i kraniet og kinntennene. Det er derfor ikke kontroversielt å plassere dem i samme familie. Alle artene har dessuten en tommel med negl på framfoten, mens de fire andre tærne har klør. Selv om tremus ligner på syvsovere (familien Gliridae), er de ikke nært i slekt med disse. De to familiene har utvikla lignende egenskaper uavhengig av hverandre (konvergent evolusjon). Snarere ser det ut til at tremusene hører hjemme ved basis av overfamilien Muroidea sitt familietre, at de var blant de første som skilte seg fra denne stammen.

Framtidige molekylær-genetiske studier kan vise seg å frambringe flere arter av tremus. Alle de kjente artene har begrensa utbredelse, men de kan være ganske tallrike i sine leveområder. Hovedtrusselen er ødeleggelse og fragmentering av deres skogshabitater.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.