Syvsovere

Syvsovere. Vanlig syvsover, Glis glis. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Syvsovere er en familie i ordenen gnagere. Den omfatter i alt 9 slekter med til sammen 29 arter. På engelsk kalles de «dormice», som man tror stammer fra det latinske «dormire» som betyr «å sove». Altså «sovemus», men syvsovere som norsk navn. De sover vekk dårlige tider, som vinteren, ved å gå i dvale.

Faktaboks

Utbredelse

Syvsovere er en av de eldste familiene blant gnagerne, de eldste fossiler er 50 millioner år gamle. De plasseres i samme underorden som ekorn. I kroppsform og atferd minner de om både ekorn og mus.

De deles i tre underfamilier, med utbredelse i henholdsvis Afrika, Europa og litt østover til Asia, samt i Japan. Ingen syvsovere forekommer i Norge, den nærmeste forekomst er hasselmus i de sørlige deler av Sverige og i Danmark.

Beskrivelse

Syvsovere er små dyr, oftest med en lang og busket hale. Artene finnes i kroppslengder fra 6 til 19 centimeter, halelengder 4–16 centimeter og vekt 15–200 gram. De fleste lever i trærne og går sjelden ned på bakken, kun et par arter lever på bakken. Som de eneste blant gnagerne har de ingen blindtarm, dette tyder på en diett fattig på cellulose og rik på energi fra frukt, bær og nøtter.

Levevis

De forekommer i tempererte og tropiske skoger, savanner, stepper, ørkener og kulturlandskap. De kan gå i dvale for kortere eller lengre perioder, der kroppstemperatur og forbrenning reduseres sterkt.

Syvsovere fra Afrika er eksportert og holdt som kjæledyr, noe som ble mindre populært etter at det ble oppdaga at de kan være bærere av flere sykdommer. For mange arter er kunnskapen svært mangelfull.

Vanlig syvsover

Vanlig syvsover er temmelig grå eller gråbrun, med store, svarte øyne og en buskete hale. Om høsten, før dvalen, kan den veie 230 gram, mens den om våren, etter dvalen, kan veie 140 gram. Dette er den største arten blant syvsoverne.

Vanlig syvsover Glis glis finnes i skogsområder over store deler av Europa og det sørvestre Asia. På engelsk kalles den «fat dormouse» eller «edible dormouse», fordi den faktisk ble spist av mennesker. Den ble sågar oppdretta i fangenskap til dette formål, og for romerne var den en delikatesse. Pelshatt laget av skinn fra syvsovere var en slovensk tradisjon.

Frø og nøtter er antakelig viktig føde for å danne et tilstrekkelig fettlager til å overleve vinteren. Dvaleperioden kan vare i opptil åtte måneder.

Vanlig syvsover er temmelig nattaktiv, dagen tilbringer den i reiret som bygges i et hull i et tre eller blant greinene. Flere beslekta hunner kan dele samme reir, og ungene kan da dies i fellesskap. Syvsoveren går sjelden ned på bakken. Livssyklusen er tilpassa store variasjoner i dannelsen av nøtter, særlig fra bøk og eik. Eksempler på slike tilpasninger er at kullet blir født ganske seint på sommeren, og i dårlige år kan den helt hoppe over formeringen.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

syvsovere
Gliridae
GBIF-ID
3240562

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg