Vanlig syvsover er temmelig grå eller gråbrun, med store, svarte øyne og en buskete hale. Om høsten, før dvalen, kan den veie 230 gram, mens den om våren, etter dvalen, kan veie 140 gram. Dette er den største arten blant syvsoverne.
Vanlig syvsover Glis glis finnes i skogsområder over store deler av Europa og det sørvestre Asia. På engelsk kalles den «fat dormouse» eller «edible dormouse», fordi den faktisk ble spist av mennesker. Den ble sågar oppdretta i fangenskap til dette formål, og for romerne var den en delikatesse. Pelshatt laget av skinn fra syvsovere var en slovensk tradisjon.
Frø og nøtter er antakelig viktig føde for å danne et tilstrekkelig fettlager til å overleve vinteren. Dvaleperioden kan vare i opptil åtte måneder.
Vanlig syvsover er temmelig nattaktiv, dagen tilbringer den i reiret som bygges i et hull i et tre eller blant greinene. Flere beslekta hunner kan dele samme reir, og ungene kan da dies i fellesskap. Syvsoveren går sjelden ned på bakken. Livssyklusen er tilpassa store variasjoner i dannelsen av nøtter, særlig fra bøk og eik. Eksempler på slike tilpasninger er at kullet blir født ganske seint på sommeren, og i dårlige år kan den helt hoppe over formeringen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.