Syvsovere, familie i ordenen gnagere. Omfatter i alt 9 slekter med til sammen 29 arter. På engelsk kalles de «dormice», som man tror stammer fra det latinske «dormire» som betyr «å sove». Altså «sovemus», men syvsovere som norsk navn. De sover vekk dårlige tider, som vinteren, ved å gå i dvale.

Syvsovere er en av de eldste familier blant gnagerne, de eldste fossiler er 50 millioner år gamle. De plasseres i samme underorden som ekorn. I kroppsform og atferd minner de om både ekorn og mus. De deles i tre underfamilier, med utbredelse i henholdsvis Afrika, Europa og litt østover til Asia, samt i Japan. Ingen syvsovere forekommer i Norge, den nærmeste forekomst er hasselmus i de sørlige deler av Sverige og i Danmark.

Syvsovere er små dyr, oftest med en lang og buskete hale. Artene finnes i kroppslengder 6–19 cm, halelengder 4–16 cm og vekt 15–200 g.  De fleste lever i trærne og går sjelden ned på bakken, kun et par arter lever på bakken. Som de eneste blant gnagerne har de ingen blindtarm, dette tyder på en diett fattig på cellulose og rik på energi fra frukt, bær og nøtter. Forekommer i tempererte og tropiske skoger, savanner, stepper, ørkener og kulturlandskap. De kan gå i dvale for kortere eller lengre perioder, der kroppstemperatur og forbrenning reduseres sterkt. Syvsovere fra Afrika er eksportert og holdt som kjæledyr, noe som ble mindre populært etter at det ble oppdaga at de kan være bærere av flere sykdommer. For mange arter er kunnskapen svært mangelfull.

Vanlig syvsover Glis glis finnes i skogsområder over store deler av Europa og det sørvestre Asia. På engelsk kalles den «fat dormouse» eller «edible dormouse», fordi den faktisk ble spist av mennesker. Den ble sågar oppdretta i fangenskap til dette formål, og for romerne var den en delikatesse. Pelshatt laget av skinn fra syvsovere var en slovensk tradisjon. Vanlig syvsover er temmelig grå eller gråbrun, med store, svarte øyne og en buskete hale. Om høsten, før dvalen, kan den veie 230 g, mens den om våren, etter dvalen, kan veie 140 g. Dette er den største arten blant syvsoverne.

Frø og nøtter er antakelig viktig føde for å danne et tilstrekkelig fettlager til å overleve vinteren. Dvaleperioden kan vare opptil 8 måneder. Vanlig syvsover er temmelig nattaktiv, dagen tilbringer den i reiret som bygges i et hull i et tre eller blant greinene. Flere beslekta hunner kan dele samme reir, da kan ungene dies i fellesskap. Syvsoveren går sjelden ned på bakken. Livssyklusen er tilpassa store variasjoner i dannelsen av nøtter, særlig fra bøk og eik. Eksempler på slike tilpasninger er at kullet blir født ganske seint på sommeren, og i dårlige år kan den helt hoppe over formeringen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.