Tinnklorider, uspesifikk betegnelse på forbindelser mellom tinn og klorid.

Tinn(II)klorid, SnCl2 (tinndiklorid), er i vannfri form en hvit, fettglinsende masse som dannes ved å varme opp tinn i tørr hydrogenkloridgass. Krystallinsk tinn(II)klorid har lagdelt struktur. En løsning av tinn(II)klorid fås ved å behandle tinn med varm, konsentrert saltsyre. Ved inndamping krystalliserer tinn(II)kloridet ut med to molekyler krystallvann, SnCl2·2H2O (handelsnavn tinnsalt), i form av fargeløse, klare, monokline søyler eller flak. Hydratet løser seg lett i lite vann. Ved sterk fortynning dannes tungt løselig tinn(II)hydroksidklorid: Sn2+ + Cl + H2O = Sn(OH)Cl + H+. Utsatt for luft oksideres en vandig løsning av tinnklorid langsomt under dannelse av fireverdige tinnioner som hydrolyseres til tungt løselige tinndioksidhydrater. For å hindre oksidasjon oppbevares løsninger av tinn(II)klorid i berøring med metallisk tinn. Løsninger av tinn(II)klorid virker således sterkt reduserende.

Tinn(II)klorid anvendes hovedsakelig i galvaniske fortinningsbad. En del blir også brukt til fremstilling av Cassius' gullpurpur. Tidligere hadde tinn(II)klorid en utstrakt anvendelse i tekstil- og fargeriindustrien.

Tinn(IV)klorid, SnCl4 (tinntetraklorid), er en fargeløs væske (kokepunkt 114 °C) som ryker sterkt i fuktig luft. Den kan fremstilles ved direkte innvirkning av klor på tinn: Sn + 2Cl2 = SnCl4. Ved å stå i fuktig luft, går tinntetraklorid over i en halvfast, krystallinsk masse, SnCl4·5H2O, også kalt tinnsmør. Tinntetraklorid løses i vann under sterk varmeutvikling og hydrolyse: SnCl4 + 2H2O → SnO2·aq + 4Cl + 4H+. Dannet tinndioksidhydrat, SnO2·aq, forblir lenge kolloidalt i løsning, først etter hvert inntrer felling. Fra vandig løsning krystalliserer tinntetraklorid under 19 °C ut som SnCl4·8H2O, fra 19–56 °C som SnCl4·5H2O, fra 56–65 °C som SnCl4·4H2O og fra 65–83 °C som SnCl4·3H2O. Den vandige løsning leder elektrisk strøm meget dårlig; tinntetraklorid er således lite dissosiert. Det er et godt løsemiddel for fosfor, svovel, jod o.l. I saltsyre løser tinntetraklorid seg under dannelse av heksaklorostonnat(IV)ioner [SnCl6]2-. I krystallinsk form dannes H2[SnCl6]·6H2O.

Tinntetraklorid blir i første rekke brukt til fremstilling av organiske tinnforbindelser, dessuten som katalysator ved kloreringer og kondensasjonsreaksjoner i organisk kjemi. Den tidligere bruk som beis i fargerier, som tekstilforbedringsmiddel og som betyngningsmiddel for silke er gått tilbake.

Tinntetraklorid ble først fremstilt av A. Libavius (1550–1616, se kjemi) ca. 1600 ved å varme opp en blanding av amalgamert tinn og sublimat (kvikksølv(II)klorid), og var lenge kjent under navnet spiritus fumans Libavii.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.