Huun-Huur-Tu
Huun-Huur-Tu på musikkfestivalen Oslo World i 2023
Av /© Oslo World Music Festival. .
Strupesongaren Sainkho Namtchylak under ein konsert i 2014.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Strupesong er ein songteknikk som går ut på å danne ein vedvarande mørk tone langt nede i strupen. Ved bruk av tunga endrar ein storleiken og forma på munnhola og får på den måten fram ulike overtonar. Slik oppstår det ein melodi over ein borduntone. Melodien har ofte forsiringar og blir vanlegvis danna mellom sjette og tolvte overtone.

Faktaboks

Også kjend som

strupesang

overtonesang

xöömei (tuvinsk)

Teknikken er mest kjent i Sentral-Asia, særleg i Mongolia og den russiske republikken Tuva, men finst òg blant munkar i Tibet. Hjå mongolane blir strupesong rekna som kulturarv. I tillegg finn me strupesong hjå inuittar i Alaska og Canada.

Den tuvinske gruppa Huun-Huur-Tu har sidan oppstarten i 1993 vore ein viktig formidlar av strupesong internasjonalt, med stor suksess på verdsmusikkmarknaden. Strupesongen deira vert akkompagnert av igil (tostrengs fele), khomus (munnharpe), doshpuluur (luttinstrument) og dünggür (tradisjonell tromme). Gruppa har fleire gonger opptrådt i Noreg, mellom anna på Oslo World.

Ein artist som har gjort strupesong kjent i meir moderne samanhengar, er tuvinske Sainkho Namtchylak frå grenseområdet mellom Tuva og Mongolia. Ho har ikkje berre brote med ein mannsdominert tradisjon, ho har òg utvikla den urgamle songtradisjonen på ein spesiell måte med jazz og elektronisk musikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg