Pelargonium

Pelargonium domesticum kalles på norsk stuepelargonium eller engelsk pelargonium. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Pelargonium er en slekt i storkenebbfamilien som av Linné ble inkludert i storkenebbslekta (Geranium). Arter og sorter i slekta er mye brukt som prydplanter og kalles ofte geranium eller granium. Slekta omfatter urter og busker med hele eller håndflikete, ofte kjertelhårete blad.

Faktaboks

uttale:
pelargˈonium
også kjent som:
pelargonium

Det er rundt 300 arter, de fleste er naturlig forekommende i Sør-Afrika. Pelargonium skilles fra Geranium på at førstnevnte har to til sju fertile pollenbærere mot ti hos Geranium, tilstedeværelse av nektarspore og som regel zygomorfe blomster hos Pelargonium.

Pelargonium kan praktisk deles i tre grupper:

  • Hagepelargonium (zonalepelargonium) stammer særlig fra P. zonale og P. inquinans, og omfatter en mengde sorter med enkle eller fylte blomster.
  • Stuepelargonium (engelsk pelargonium) stammer fra krysninger mellom flere arter, som for eksempel P. grandiflorum, P. cucullatum, P. cordatum og P. angulosum. Denne har mange vakre sorter med lav, busket vekst.
  • Hengepelargonium, P. peltatum, kalles også slyngpelargonium, men det finnes ikke-slyngende sorter av den også. Hengepelargonium blir brukt som balkong- og ampelplanter, med enkle eller fylte blomster.

Av noen få arter får man geraniumolje, som brukes i parfymer. Disse artene dyrkes i middelhavslandene, for eksempel rosenpelargonium, P. graveolens og P. radens. De dyrkes i storkultur både i Nord-Afrika og Lilleasia, og blir også brukt som stueplanter.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg