Mastelogg
Mastelogg
Mastetrim 1
Typiske alternativ for langskips mastebøyning: 1) Øke spennet i overvant. 2) Øke spennet i akterstag. 3) Salingshorn som vender akterover, eller er forlenget. 4) Minske spenn i undervant. 5) Presse mastefot forover. 6) Kraftigere storseilbom. 7) Stramme storseilskjøtet. 8) Stramme bomnedhaleren.
Mastetrim 2
Tverrskips bøy i masten. A) Høyt spenn i øvre babord vant, og lavt spenn i øvre styrbord vant. B) Høyt spenn i babord innervant, og lavt spenn i styrbord innervant.

Mastetrim er justering av bøyning og helling i en seilbåts mast, slik at seilriggen utnytter vinden optimalt.

Faktaboks

Etymologi

siste ledd fra engelsk trim, 'stelle, klippe, pynte på'

En skiller mellom mastens helling, som kalles trim, og mastens bøyelighet, som kalles elastisitet. Å trimme masten er vanlig på små og mellomstore seilfartøy med fleksibel rigg, for eksempel aluminiumsmastene som finnes på seilbåter i fritidsflåten. Dette er bermudariggede slupper, yawler, ketsjer, joller, og liknende.

Masten trimmes i hovedsak ved å justere spennet i seilriggens stag som løper for- og akterover, og riggens vant, som løper ut til sidene. I tillegg til dette vil spennet i den løpende riggen, slik som skjøter, seil, og nedhalere, kunne påvirke mastens trim.

Mastetrim har noen generelle trimmeregler, men det er vanlig å eksperimentere med mastetrimmen under seilas på alle seilbåter. På dette viset erfarer en hvilke justeringer som gir optimal seiling for sin båt. Hvorvidt seilriggen er topprigget eller brøkdelsrigget, antall seil, vantplassering og liknende, spiller inn på hvordan masten bør trimmes.

Mastelogg

Mastens helling mot forut eller akterut kalles ofte for mastelogg. Det er normalt at en seilbåts mast heller/logger noen grader akterover. Ved seiling på kryss ønsker en å logge masten 1-2° akterover, ved seiling på lens kan masten være rett eller logget noe forover. Loggen justeres ved å stramme til eller slippe opp spennet i riggens for- eller akterstag, forandre spennet i salingshornene via vantene, eller justere mastefoten med mastekilene i mastehullet.

Hensikten med logging er å flytte seilets tyngdepunkt. Ved å logge masten akterover, blir seilbåten logjerrig. Generelt skal seilbåter være litt logjerrige, som vil si at baugen søker opp mot vindøyet. Logges masten forut, vil båten bli mer legjerrig, som betyr at baugen har en tendens til å falle bort fra vindøyet.

seiljoller finnes egne masterettere, også kalt mastekontroller. Dette er spesielle innretninger i mastehullet, som kan bestemme mastefotens plassering både langskips og tverrskips. Med disse kan både logging og bøying av masten reguleres, og er et moderne alternativ til mastekiler.

Langskips mastebøyning

I likhet med masteloggen, bøyer normalt masten seg noe akterover. Ved seiling på kryss skal masten bøyes mer akterover. Sterkere vind krever mer bøy. Ved seiling på lens kan masten være mer eller mindre rett. Det er i hovedsak storseilets dypeste punkt, kalt bus, som flyttes ved ulik langskips mastebøy. En rett mast flytter busen forover, mens akterlig bøy flytter busen akterover. Akterlig bus fører til et flatere seil, spesielt i forkant av seilet, der vinden treffer først. En godt akterbøyd mast er trimmet for hardt vær, og produserer mindre krefter sideveis i riggen. For å trimme bøyningen finnes en rekke muligheter, der blant annet over- og undervantenes spenn, akterstaget, salingshornenes vinkel, og storseilskjøtet påvirker bøyningen.

Tverrskips mastebøyning

Mastens bøyning til sidene kan fjerne noe av vindtrykket i seilriggen, spesielt i toppen, der vinden kan blåse ut. En slik bøyning skal ta bort noe av spennet i akterliket på storseilet, og skape større rom mellom storseilet og fokken som står i forkant av masten. Dette gjør at båten krenger mindre. I lett vind, eller når en ønsker å seile høyt opp mot vindøyet, bør tverrskips mastebøy være rett. I hard vind bør masten bøye seg noe til siden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg