engstorkenebb

Stengelen er kantete og knebøyd og ofte noe rødfarga. Stengel og blader har grå hår og plantene har også kjertelhår. Bladene er kantete i omriss og delte i sju til ni fliker nesten til midten av bladet. Blomstene er tre til fire centimeter breie og kronbladene er blåfiolette med lysere rødfiolette årer.

Blomsterskaftene er nedbøyde i knopp, men står opprett i blomst og når fruktene er modne. Som andre storkenebbarter er frukta delt i fem delfrukter, hver med ett frø og der den tørre griffelen fungerer som en utkastingsmekanisme.

Engstorkenebb vokser ved kysten på strender og tangvoller. Videre finnes den på eng og beitemark i tillegg til på veikanter og annen kulturpåvirka mark. Arten er noe næringskrevende.

Den geografiske utbredelsen er i lavlandet på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk i Sør-Norge til Sogn hvor den er relativt vanlig. Videre finnes den spredt i kyststrøk til nord i Trøndelag og ett sted i Troms. Verdensutbredelsen er Europa og Asia.

I Norge er det særlig to slektninger engstorkenebb kan forveksles med, skogstorkenebb og blodstorkenebb. Skogstorkenebb er en svært vanlig plante i nær sagt hele landet, men den skiller seg fra engstorkenebb ved at bladene har breiere fliker og at det alltid er sju fliker. I tillegg er det forskjeller i blomsterfarger; engstorkenebb har mer blålig fiolette farger enn de rødfiolette hos skogstorkenebb. Blodstorkenebb skilles fra begge de andre på at blomstene sitter enkeltvis på hver sin blomsterstengel, hos de to andre sitter blomstene to til tre sammen på hver stengel. I tillegg har blodstorkenebb en skarpt rødfiolett blomsterfarge.

• storkenebbfamilien