neo-soul

Erykah Badu live i Belgia i 2006
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Neo-soul er en stilretning innen populærmusikk som oppsto på 1990-tallet og har sitt opphav i soul og kontemporær R&B. Neo-soul er tydelig musikalsk forankret i disse to sjangrene og trekker også ofte inn stilistiske elementer fra hiphop, jazz, funk, rhythm and blues, rock og pop. Sjangeren omtales som et alternativ til R&B, som på sin side har en tydeligere forankring i kommersiell pop.

Noen kjente artister innen neo-soul sjangeren er Erykah Badu, D'Angelo, Lauryn Hill og Maxwell.

1990-tallet

Artister som regnes blant forløperne for neo-soul tidlig på 1990-tallet inkluderer Prince, Me'Shell Ndegécello og the Roots, men det var først fra midten av 1990-tallet og utover at sjangerbetegnelsen ble introdusert. D'Angelo sitt debutalbum Brown Sugar fra 1995 regnes å være blant de første neo-soul-utgivelsene og fikk stor oppmerksomhet for å blande stilistiske elementer fra 1970-tallets soul og blues med moderne R&B. Året etter utga Maxwell sin albumdebut Urban Hang Suite (1996), som også skilte seg ut fra samtidens R&B ved å hente inspirasjon fra eldre soulutgivelser.

Videre regnes både Erykah Badus Baduizm fra 1997 og Lauryn Hills The Miseducation of Lauryn Hill fra 1998 som sentrale neo-soul-album, og begge vant Grammy-prisen for beste R&B-album i henholdsvis 1997 og 1998. Dette viser at grensene mellom musikksjangre ofte kan være utydelige, og neo-soul-artister beveger seg ofte på tvers av flere musikksjangere.

Siden 2000

D'Angelo under Pori Jazz festival i Finland i 2012
D'Angelo
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

D'Angelo slapp sitt andre album, Voodoo, i 2000, og samme år slapp Erykah Badu sitt andre album, Mama's Gun. Disse to platene viser hvilken retning neo-soul tok inn i det tjueførste århundret, og begge har tydeligere innflytelse av jazz og funk. Utover 2000-tallet dalte sjangerens popularitet, og man kan si at neo-soul ble løsere definert. Noen artister som passer inn under kategorien neo-soul, som samtidig krysser sjangergrenser til R&B og pop, er Macy Gray, Alicia Keys, John Legend, Frank Ocean og Amy Winehouse.

Flere av de sentrale neo-soul-artistene har videreført sjangeren på sine senere album. Noen eksempler er Maxwells BLACKsummers'night (2009) og blackSUMMERS'night (2016) samt Badus New Amerykah Part One (4th World War) (2008) og New Amerykah Part Two (Return of the Ankh) (2010). D'Angelo utga sitt tredje album, Black Messiah, i 2015.

Musikalske særtrekk

Neo-soul karakteriseres av utstrakt bruk av analoge instrumenter og et varmt lydbilde. Sjangeren står således i kontrast til mye av nyere R&B og popmusikk som i større grad baserer seg på digital teknologi. Vokalfraser er ofte mindre melismatiske og utbroderte enn i soul og R&B. Musikken er i stor grad groovebasert og gjerne i et relativt sakte tempo. Sjangeren er også kjent for tekster som tar opp politiske temaer, noe D'Angelos Black Messiah er et eksempel på.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg