slektskapsterminologi

Lewis Henry Morgan (1818-1881) var den første antropologen som studerte denne variasjonen systematisk. Etter å ha oppdaget at irokesernes (et amerikansk urfolk) slektskapsterminologi var svært annerledes enn den engelske slektskapsterminologien, begynte han å samle inn og sammenlikne slektskapsterminologier fra hele verden. På basis av disse studiene fant han etter hvert at man kan skille mellom to hovedgrupper av slike terminologier, nemlig deskriptive og klassifikatoriske. Mens deskriptive terminologier skiller konsekvent mellom lineære og kollaterale slektninger, inkluderer klassifikatoriske terminologier termer som kan dekke begge typer genealogiske posisjoner.

I utgangspunktet hadde Morgan oppdaget at irokesernes ord for mor og far (lineære slektninger) også ble brukt om henholdsvis mors søstre og fars brødre (kollaterale slektninger). Slik kunne han nå bestemme engelsk slektskapsterminologi som deskriptiv og den irokesiske som klassifikatorisk. Disse to hovedgruppene delte han videre inn i undergrupper med navn basert på språkfamilier. Han regnet ariske, semittiske og uraliske slektskapsterminologier som deskriptive, og malayiske, ganowaniske og turaniske som klassifikatoriske.

Morgan tenkte at de ulike slektskapsterminologiene hang sammen med ulike familietyper og utviklingen av disse. I henhold til denne modellen forsto han de ulike klassifikatoriske slektskapsterminologiene som mer opprinnelige enn de deskriptive. Da denne utviklingsteorien etter hvert ble forlatt, framsto følgelig kontrasten mellom deskriptive og klassifikatoriske terminologier som mindre betydningsfull enn Morgan hadde regnet med.

Senere antropologer fortsatte imidlertid å interessere seg for emnet og flere bidro til å utvikle typologier basert på Morgans pionerarbeid på feltet. Robert H. Lowie (1883-1957) lagde et system basert på fire hovedtyper slektskapsterminologier (som han kalte: generational, bifurcate merging, bifurcate collateral og lineal). I George P. Murdocks (1897-1985) system (opprinnelig omfattende seks hovedtyper) tilsvarer disse henholdsvis hawai'isk, irokesisk, sudanesisk og eskimoisk. Dertil regnet Murdock med crow og og omaha som egne hovedtyper. Dessuten regner mange nå med dravidisk (tidligere enn undergruppe av irokesisk) som en egen hovedtype.

Den typologiseringen av slektskapsterminologier som mest brukes i dag (basert på tradisjonen etter Morgan, Lowie og Murdock) er i utgangspunktet basert på termene som brukes for kollaterale slektninger i egen generasjon (søsken, søskenbarn, og så videre).

Sudanesiske slektskapsterminologier har deskriptive termer for søsken og dessuten for hver av fire typer ulikt posisjonerte søskenbarn (mors brors barn, mors søsters barn, fars brors barn og fars søsters barn).

Eskimoiske slektskapsterminologier skiller søsken fra søskenbarn, men ikke mellom ulike kategorier søskenbarn (norsk og de fleste europeiske slektskapsterminologier hører til denne typen).

Hawaiiske slektskapsterminologier skiller ikke mellom søsken og søskenbarn.

Irokesiske slektskapsterminologier skiller mellom kryssøskenbarn og parallellsøskenbarn og kategoriserer søsken sammen med de sistnevnte.

Crow-slektskapsterminologier klassifiserer også søsken sammen med parallellsøskenbarn, mens skiller mellom patrilaterale og matrilaterale kryssøskenbarn, som hver på sin måte klassifiseres sammen med slektninger i generasjonene over og under.

Omaha-slektskapsterminologier opererer på samme måte som crow-terminologiene, men måten patrilaterale og matrilaterale kryssøskenbarn klassifiseres sammen med slektninger i andre generasjoner faller annerledes ut. Det henger sammen med at omaha-terminologien fungerer i forhold til patrilineære slektsgrupper og crow-terminologien i forhold til matrilineære slektsgrupper.

Dravidiske slektskapsterminologier ble tidligere klassifisert som irokesiske. Så lenge vi begrenser oss til å snakke om søsken og søskenbarn er de egentlig like. Forskjellene melder seg imidlertid når vi undersøker hvordan fjernere kollaterale slektninger i egen generasjon (tremenninger, firmenninger, og så videre) klassifiseres som enten parallell- eller kryssøskenbarn.

I tillegg til å klassifisere slektninger på ulike måter, varierer slektskapstermene med hensyn til hvilke øvrige kontraster de markerer. Noen termer er kjønnsnøytrale (for eksempel «søsken») og andre kjønnsspesifikke («bror» og «søster»).

Mange systemer har termer som markerer relativ alder, for eksempel i forholdet mellom søsken. I slike systemer vil eldre og yngre søsken kalle hverandre med ulike termer. I noen slektskapssystemer er det dessuten slik at de to kjønnene bruker ulike termer om noen av de samme posisjonene, for eksempel at mann og kone bruker ulike sett av termer for sine felles barn.

Termene som brukes i forholdet mellom en person og hans/hennes svigerfamilie kan være avledet av konsangvine termer (slik tilfellet er på norsk: «svigersønn», «svigermor», og så videre), men de kan også ha en annen karakter. I de fleste systemer vil det være noen termer som kan brukes i tiltale (vokativt) så vel som i omtale (nominativt) og andre som oftest bare blir brukt i ett av disse kasus. På norsk vil det for eksempel være uvanlig å høre en term som «niese» bli brukt i tiltale.

• slektskap
• svogerskap

• Schackt, Jon. (2017). Slektskap, familie og kjønn: Antropologiske perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.