Gyldenløvefeiden er navnet på de svensk-norske grensetrefningene under den skånske krigen i perioden 1675–79, og er et av de mest seierrike norske felttog noensinne. Navnet kommer av den danske stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som ledet den norske hærs angrep på Sverige. Tanken var at disse operasjonene skulle støtte et planlagt dansk angrep på Skåne.

I juni 1676 gikk Gyldenløve sammen med ca. 4000 mann inn i Båhuslen, erobret Uddevalla og inntok deretter Vänersborg. Store deler av Västergötland ble brannskattet av norske patruljer. Et forsøk på å innta Göteborg mislyktes, likeså et angrep på Båhus festning.

I juli–august 1677 klarte de norske styrkene å besette hele Båhuslen, men ikke den viktige Båhus festning. En beleiring sommeren 1678 førte heller ikke til noe resultat. Sterke svenske motangrep ved Uddevalla sommeren 1679 ble slått tilbake. Freden i Lund september 1679 førte til at de norske styrker måtte trekke seg tilbake, og grensene ble som før.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.