sex i banning

Alle språk og kulturer har tabuer. Når vi bruker ord som refererer til tabubelagte fenomener og forestillinger, og samtidig gir uttrykk for sterke følelser, banner vi, særlig om vi samtidig uttrykker en slags trussel. Endringer i samfunnsstrukturen, der vi nå har fått frihet til å velge livssyn, og der frihet og likhet er framherskende idealer, og der sunnhet og helse er mulig for de fleste, har funksjonen til banning også blitt forandret, og det har ført til stor endring i banneordforrådet. Angsten for religiøse autoriteter er liten, få tror på djevelen og helvete (som til og med er avlyst av Kirken selv), og samtidig blir samfunnet generelt stadig mer sex-orientert.

De fleste sexrelaterte banneordene referer til kjønnsorganene, ikke til samleie. Et unntak er det engelske fuck, som har fått svært god plass i moderne banning. Men det er mye som tyder på at banneordet egentlig ikke viser til et samleie mellom mann og kvinne, men er trussel om voldtekt mellom menn. Det har sin opprinnelse i amerikansk fengselsslang, og i eldre tid kunne en del av straffen være å bli fastbundet til seng eller stolpe, uten klær. Faren for å bli voldtatt av andre menn var da stor, og derfor var nettopp dette den verste del av straffen. (Berkowitz 2012). Denne forklaringen virker rimelig, blant annet fordi vi ikke har noe vanlig norsk ord for samleie som banneord. Knulle eller pule er lite brukt som banning, selv om ord som forpult og moraknuller forekommer. *Du skulle vært tvangspula er noe jeg aldri har hørt eller registrert i norsk banning, mens det høyfrekvente fuck you egentlig refererer til samme type trussel.

Derimot er særlig ord for det mannlige kjønnslem ofte brukt, både i positiv og negativ forstand. Og i og med at banning har mest hørt til mennenes språk, er det å omtale andre menns seksuelle kapasitet på en nedverdigende måte typiske nedvurderende banneord, både med hensyn til størrelse (din lille pikk, hæstkuk) og kraft (ha pikken i fatle). Synekdokiske banneord der kjønnsorganet får gjelde som beskrivelse av hele personen og dens personlighet, er svært vanlig. Det å kalle en mann for kødd, noe som egentlig refererer til hans testikler, er mye i bruk som en fornærmende betegnelse. Testiklene er menns svake punkt, så det er neppe brukt som hedersbetegnelse, verken i gamle dager eller i moderne språkbruk, mens opphavsbetydningen muligens er blitt avbleket, slik det er tilfelle med mange banneord.

Etter hvert som samfunnet og dermed også språket blir mer internasjonalisert, har vi både lånte og hjemlige banneord som refererer til sex. De nyeste som regel til engelsk, blant annet fordi et fremmedspråk kan virke lett eufemiserende, eller at man ikke forstår hvilken styrkegrad ordet har i giverspråket, og derved øker bruken internasjonalt.

I likhet med å banne ved ekskrementer og overnaturlige krefter har man også bannet ved uttrykk for forskjellige seksuelle aktiviteter så langt tilbake som vi har dokumentasjon på hvordan folk bannet.

I det gamle Hellas og Romerriket finner man mange tabubrudd som refererer til sex, blant annet har man funnet mange slike uttrykk ved utgravingene i Pompeii. Og det gjelder generelt i banning som er eldre enn kristendommen. Sex er naturlig nok viktig i en fruktbarhetskultus, og der er det viktig at seksuelle handlinger fører til avkom, derfor har avvikende sex vært sett på som forbudt eller negativt.

Svært mange av de nyere banneordene som refererer til sex, markerer også et mannsdominert eller patriarkalsk menneskesyn, som morrapuler, horunge og mange flere, eller også ren misogyni, som fitte og hore. I patriarkalske kulturer har det særlig vært viktig at kvinner ikke har vært seksuelt utro, da mennene av den grunn ikke kunne være sikre på at barna i familien faktisk var hans avkom, noe som var grunnleggende for patriarkatet. Dermed ble det å voldta eller forføre gifte kvinner svært tabu.

• banning
• fruktbarhetskult
• tabu – seksualitet

• Berkowitz, E. (2012). Sex and Punishment: Four Thousand Years of Judging Desire. Berkeley, CA: Counterpoint.