Isseiling i Nederland. Av . CC BY 2.0

isseiling

DN-båten er den vanligste isbåten, og ble konstruert i USA på 1930-tallet.
Av .
Lisens: CC BY ND 2.0

Isbåter har som regel tre stålmeier: Én på hver side, og én foran eller bak.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Isseiling er seiling på islagt vann med båter eller seilbrett med stålmeier, og utøves både som fritidsaktivitet og som egen gren innen seilsport, tidligere også til transport.

For å utøve isseiling som idrett kreves det store, islagte og snøbare flater. Den er derfor mest utbredt i land med store innsjøer, som for eksempel i Nord-Amerika og Sverige. Isseiling drives også i Norge i et beskjedent omfang.

Isseiling som konkurranseidrett oppsto midt på 1800-tallet og det arrangeres både VM, EM og andre internasjonale konkurranser i forskjellige isbåtklasser.

Den vanligste isbåten kalles DN-båt, og ble konstruert i USA på begynnelsen av 1930-tallet. På denne tiden var det et stort og aktivt isseilermiljø i områdene med de store innsjøene nord i USA, og avisa Detroit News utlyste en båtbyggerkonkurranse. Utgangspunktet var at båten skulle være for én person, lett, billig og enkel å frakte.

En DN-båt er rundt 3,5 meter lang og 2,5 meter bred med meier på hver side og styremeie foran. Seilarealet er rundt 6 m2. Spesialkonstruerte isbåter har nådd hastigheter på over 200 km/h.

En annen variant av dette er skøyteseiling på is. Her har utøveren kraftige lengdeløpsskøyter på beina og holder seilbommen med hendene. Hastigheten kan bli nesten 100 km/h.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg