Sandsvale ved reiret av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

sandsvale

Sandsvale, Varberg, Hallands Län, Sverige
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Sandsvale er en fugleart i svalefamilien. Den er vanlig forekommende i store deler av Norge, men er noe mer fåtallig lengst mot nord.

Faktaboks

også kjent som:

Riparia riparia. Engelsk: Collared sand martin / Common sand martin / Bank swallow.

Beskrivelse

Sandsvalen er med sine circa 12 centimeter vår minste svale. Den har brungrå overside og hvit underside med brunt brystbånd. Stjerten er svakt kløftet. Kjønnene er like. Sandsvalen veier 11 til 20 gram. Sangen er en ru kvitring; «tschr».

Næring

Sandvalen spiser mest insekter, men også noe edderkoppdyr. Den fanger føden i flukten.

Formering

Sandsvaleegg, Saint-Moré, Yonne, Frankrike. Fra eggsamlingen til Jacques Perrin de Brichambaut, Muséum de Toulouse, Frankrike
Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0
Reirhull i sandsvalekoloni, Walton-on-the-Naze, England, Storbritannia
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Reiret graves ut av begge kjønn i sandtak, elvebakker og lignende. Reiret kan også plasseres i torvtaket på stabbur og setrer, i sagflishauger eller endog mellom steinene i brufundamenter eller bygninger. Mange steder er det mangel på gode reirplasser, og sandsvalen kan da hjelpes ved å konstruere kunstige «sandtak». Reirgangene kan være 50-100 centimeter lange, og reiret plasseres innerst i tunnelen. Det bygges av gress, små røtter, plantestilker, løv og fjær. Inngangshullet bygges ofte i de øverste delene av sandtaket, og som regel i helt vertikale vegger. Dette gjøres for å unngå at rovdyr får tilgang til å grave ut reiret. Eggleggingen skjer i mai-juni og den kan gjerne ha to kull i løpet av hekkesesongen. De to til syv (vanligvis fire eller fem) hvite eggene ruges av begge foreldre i 12-16 dager. Ungene holder seg i reiret til de blir flygedyktige når de er circa 18-24 dager gamle.

Sandsvalen hekker alltid kolonivis og disse kan gjerne bestå av flere hundre reir. Enkelte steder i Europa er det funnet kolonier med godt over 3000 reir. Avstanden mellom reirene kan være ned til noen få centimeter.

Utbredelse

Arten hekker langs Nilen, gjennom hele Europa, det nordlige og sentrale Asia og i Nord-Amerika. Fem underarter er beskrevet.

Sandvalen foretrekker åpne områder i lavlandet, særlig nær vann. I Norge hekker arten over hele landet i lavereliggende strøk og dessuten her og der opp mot tregrensen. Den er noe mer fåtallig lengst mot nord.

Den norske hekkebestanden antas å bestå av 10 000–15 000 par. Sandsvalen er klassifisert som nær truet (NT) i den norske rødlista. Grunnen til dette er en bestandsnedgang på 15-30 prosent de siste 10 år. En av årsakene til dette er trolig at det er blitt færre naturlige reirplasser. Arten er ikke klassifisert som truet (livskraftig, LC) på den internasjonale rødlista, selv om bestanden globalt vurderes som avtagende.

Trekk

Sandsvalen er en utpreget trekkfugl. Europeiske fugler overvintrer i Afrika sør for Sahara.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg