Illustrasjonen viser kjente romobjekter. 65 % av de kjente objektene stammer fra fragmentering i rommet, mer enn 240 eksplosjoner og 10 kjente kollisjoner. Gjennom modelleringer har man anslått at det finnes 29 000 romsøppelbiter som er større enn 10 cm, 750 000 biter som er 1–10 cm, og 166 millioner biter som er 1 mm til 1 cm store.
romsøppel ESA. ESA ikke-kommersiell

Romsøppel er ikke-fungerende, menneskeskapte objekter, eller fragmenter av disse, som går i bane rundt Jorden eller som beveger seg gjennom Jordens atmosfære.

Omfang

Denne grafen viser hvordan mengden romsøppel har økt i lav jordbane fra begynnelsen av romalderen i 1956 og frem til 2012. To hendelser har bidratt spesielt til økningen i nyere tid: I 2007 da Kina skøyt i stykker Fengyun-1C-satellitten med et antisatellitt-våpen, og i 2009 da satellittene Iridium 33 og Cosmos-2251 kolliderte uplanlagt.
Utvikling av romsøppel av /Norsk tilpasning: Maria Hammerstrøm. Fri bruk

Siden startet på romalderen i 1957 er rundt 7500 satellitter blitt plassert i bane rundt Jorden, hvorav rundt 4300 fortsatt befinner seg i verdensrommet. Bare 1200 av disse er fortsatt operative, mens resten anses som romsøppel. Andre former for romsøppel er raketter og drivstoff som ble brukt til oppskytning av disse satellittene, samt ulike andre deler som er tilknyttet oppskytning eller selve satellitten. Disse bitene kan videre bli oppdelt i mindre gjennom kollisjoner eller eksplosjoner, som øker antallet romsøppelbiter, som igjen øker sannsynligheten for kollisjoner.

Romsøppel over en viss størrelse blir kartlagt ved hjelp av bakkebaserte radarmålinger. I lav jordbane kan biter så små som 5–10 cm observeres. US Space Surveillance Network holder øye med rundt 42 000 slike biter med romsøppel.

Gjennom modelleringer har man anslått at det finnes 29 000 romsøppelbiter som er større enn 10 cm, 750 000 biter som er 1–10 cm, og 166 millioner biter som er 1 mm til 1 cm store.

Trussel

I 2001 traff denne delen av en Delta 2-rakett med en vekt på 70 kg bakken i Saudi-Arabia.
Romsøppel av . Fri bruk
3 mm stor sprekk i vindusglasset på romfergen Challenger som følge av sammenstøt med en liten bit romsøppel.
Vindusglass av . Fri bruk

Selv romsøppelbiter i størrelse 0,3 mm kan utgjøre en trussel for satellitter og bemannet romfart fordi bitene beveger seg i så store hastigheter som 30 000 km/t.

Med oppunder 100 rakettoppskytninger i året, vil mengden satellitter og romsøppel bare øke. Dette øker risikoen for kollisjoner. Dersom oppskytningen fortsetter i samme tempo som nå uten at gamle satellitter fjernes, vil de mest populære jordbanene etter hvert bli fulle og dermed ubrukelige for nye satellitter, fordi de risikerer å bli ødelagt der.

Romsøppel er også en trussel for astronautene ombord Den internasjonale romstasjonen (ISS). ISS har skjold som skal beskytte romstasjonen for romsøppelbiter opptil 1,5 cm i størrelse. Dersom det er en risiko for at ISS vil bli truffet, kan astronautene flytte ISS nok til å unngå kollisjon. Per 2017 har ISS gjort dette 25 ganger siden romstasjonen ble plassert i bane rundt Jorden.

Ved flere tilfeller har romsøppel falt ukontrollert til bakken på Jorden, hvor det kunne utgjort en trussel for mennesker. Risikoen for å bli truffet av romsøppel er imidlertid minimal.

Tiltak

Et forslag for fangst av romsøppel er å bruke nett.

Fangst av romsøppel av /ESA. ESA ikke kommersiell

Satellitter i lave jordbaner vil over tid – fra måneder til år – bli dratt ned i Jordens atmosfære som følge av luftmotstand. Satellitter i baner i over 800 km høyde vil ikke kjenne særlig til atmosfærens luftmotstand og kan bli værende i jordbane i flere tiår, med mindre de blir aktivt fjernet.

Nye satellitter som skytes opp skal ha en plan for hvordan de skal fjernes innen 25 år etter endt levetid. Dette kan innebære å sende satellitten kontrollert ned i Jordens atmosfære for å brenne opp eller å flytte satellitten lenger ut til en såkalt «kirkegårdbane» hvor de ikke lenger vil utgjøre en trussel for satellittdriften rundt jordkloden. Romobservatoriene Planck og Herschel ble derimot sendt i bane rundt Solen etter endt levetid.

For romsøppel som blir værende i bane, er det viktig å tømme batterier og drivstoff for å unngå eksplosjoner.

Det jobbes med å prøve ut metoder for å ta ned gamle satellitter. Dette innebærer for eksempel å skyte opp et romfartøy som drar satellittene ned i atmosfæren ved hjelp av en arm eller et nett.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg