Romrett, internasjonale rettsregler med formål å regulere den menneskelige virksomhet som er knyttet til verdensrommet.

Pga. de spesielle forhold som gjør seg gjeldende under oppskytning, operasjon og tilbakevending av romfartøyer, fordi rommet over en stat ikke er undergitt dens suverenitet på samme måte som land- og sjøterritorium samt lufthavet over, og fordi det forholdsvis tidlig i romalderen ble nødvendig å etablere regler for eiendoms- og brukerretten til andre himmellegemer, har FN, ved Komiteen for fredelig bruk av rommet, tatt initiativet til utarbeidelsen av flere generelle avtaler.

Den viktigste avtalen er romtraktaten av 25. jan. 1967, som i 17 artikler dekker retningslinjer for en fortsatt fredelig utnyttelse av verdensrommet, inkludert Månen og andre himmellegemer. Traktatens art. 2 slår f.eks. fast at ingen stat kan gjøre territoriale krav i rommet, inkludert Månen og andre himmellegemer, mens art. 4 forbyr stasjonering av atomvåpen eller andre masseødeleggelsesvåpen i kretsløp rundt Jorden.

22. april 1968 ble en FN-avtale om redning av astronauter samt retur av astronauter og romfartøyer lagt frem for ratifisering, og trådte i kraft samme år.

En konvensjon av 29. mars 1972 regulerer erstatningsansvaret for skader voldt ved romfartøyer. Hovedregelen er at utskyterstaten er pliktig til å yte erstatning for slik skade (art. 2).

I 1985 undertegnet Norge Den Europeiske romfartsorganisasjons avtale (ESA) av 30. mai 1975.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.