bløtråte

Det er først og fremst bakterier i slekten Pectobacterium som primært er årsak til bløtråte, men også arter innen slektene Pseudomonas, Flavobacterium og Bacillus kan være råtedannere.

Sykdommen kan oppstå ute i åkeren eller i veksthus, men den er vanligst under lagring og transport. Mekaniske skader på vekstene er en viktig inngangsport for bakterieangrep, og ved for høy fuktighet og temperatur på lageret vil råte kunne utvikle seg meget hurtig, og skaden kan bli omfattende, med store økonomiske tap.

Alle deler av planten kan angripes, men knoller og andre kjøttfulle deler av planten er mest utsatt.

De angrepne delene gjøres om til en bløt, etter hvert illeluktende masse, som lett går i stykker. Dette skyldes bakterienes pektolyttiske enzymer, som bryter ned midtlamellen mellom plantecellene, slik at disse faller lett fra hverandre ved ytre trykk.

Råter som skyldes sopp er vanligvis faste, det vil si at de tåler atskillig ytre trykk før de går i stykker. Soppråter kan på et senere stadium invaderes av bakterier, og de blir da bløte råter.

Sykdommen rammer potetknoller, gulrøtter, løk, kålrot, salat og andre grønnsakvekster, samt prydvekster som Saintpaulia, Dieffenbachia og Philodendron.

• Pectobacterium
• plantesykdommer