Klosoppråte, sykdom på gulrot forårsaket av sekksporesoppen Mycocentrospora acerina. Soppen danner en svart, porøs og saftig råte som ofte trenger dypt inn i roten, med en lysere brun sone inn mot friskt vev. Vanligst er angrep i rotspiss eller ved bladfestet. Dette er den viktigste lagringssykdommen på gulrot i Norge, og gir årvisst store avlingstap. Soppen kan også lage brunsvarte flekker på bladverket. Den har ca. 90 vertplanter, som finnes blant grønnsaker, prydplanter og ugress. Blant de viktigste er gulrot, persille, pastinakk, salat og stemorsblomst.

Klosopp er en jordboende sopp, som kan overleve i lang tid ved hjelp av hvilesporer (klamydosporer). Røttene smittes før opptak fra angrepet bladverk, eller fra mycel og hvilesporer som følger med røttene ved innhøsting. Soppen spres ikke på lageret. Det er en sårparasitt, som normalt ikke angriper uskadet gulrotvev. Den vokser best ved 18 °C, men kan vokse helt ned ved –3 °C.

Bekjempes ved vekstskifte med ikke mottagelige vertplanter for å unngå oppbygging av soppsmitte i jorden. Det er viktig at høstingen er skånsom slik at det blir minst mulig sår, og røttene må kjøles raskest mulig ned til så nær null grader som mulig. Bladverket kan sprøytes med soppmiddel i tiden før innhøsting.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.