Løkhvitråte er en sykdom på løk og purre forårsaket av sekksporesoppen Sclerotium cepivorum. Sykdommen får bladene til å gulne og visne. Slike planter kan lett trekkes opp av jorden fordi røttene har råtnet opp. På den nedre delen av løken danner soppen et bomullsaktig, gråhvitt mycelbelegg, hvor det etter hvert utvikles store mengder små, valmuefrølignende, svarte sklerotier (hvileknoller). Unge planter dør i løpet av kort tid, større planter vil gradvis råtne.
Soppen kan gjøre stor skade på kepaløk, sjalottløk, grasløk og purre. Den overlever som sklerotier, som kan holde seg levedyktig i jorden i minst 15 år. De spres lett med setteløk og annet plantemateriale, jord, maskiner, redskap og fottøy. Dette gjør soppen i stand til å spres over lange avstander. For å bekjempe soppen må det gjennomføres vekstskifte i 10–15 år og setteløk må beises.
Med hjemmel i Matloven kan det pålegges tiltak for å bekjempe og hindre spredning av løkhvitråte. Det er meldeplikt til Mattilsynet ved kjennskap til, eller mistanke om, angrep av løkhvitråte.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.