Løkhvitråte, sykdom på løk og purre forårsaket av sekksporesoppen Sclerotium cepivorum. Angrep viser seg ved gulning og visning av blad. Slike planter kan lett trekkes opp av jorden fordi røttene har råtnet opp. På nedre del av løken danner soppen et bomullsaktig, gråhvitt belegg, hvor det etter hvert utvikles store mengder små, valmuefrølignende, svarte sklerotier (hvileknoller). Unge planter dør i løpet av kort tid, større planter vil gradvis råtne. Soppen kan gjøre stor skade. Den overlever som sklerotier, som kan holde seg levedyktig i jorden i minst 15 år. De spres lett med setteløk og annet plantemateriale, jord, maskiner, redskap og fottøy, og kan på denne måten spres over lange avstander. Bekjempes ved vekstskifte i 10–15 år og beising av setteløk. Med hjemmel i matloven kan det pålegges tiltak for å bekjempe og hindre spredning av løkhvitråte. Det er meldeplikt til Mattilsynet ved kjennskap til, eller mistanke om, angrep av løkhvitråte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.