Råte

Råte betegner nedbrytningen av organisk materiale på grunn av soppangrep. Det er særlig i trær eller bygningsmaterialer og konstruksjoner at råte forårsaker stor skade. Soppen produserer enzymer som bryter ned vedens bestanddeler, noe som dels fører til bygningsskader og dels til tap av verdifullt tømmer. I trær begynner råten gjenre ved at kvister brekker på grunn av vind eller snø, eller ved sår i barken, slik at soppen får adgang til stammen som ellers er beskyttet av barken med dens forsvar av forskjellige giftstoffer.

Alt etter angrepsstedet skilles det mellom kjerneråte og ytråte. Gran angripes nesten alltid av kjerneråte som bryter ned kjerneveden og skapet hulrom inne i stammen, noe en lett kan se på stubber etter råteangrepne trær. Furu derimot som har en kjerneved med stort innhold av giftstoffer, blir angrepet utenfra.

De forskjellige råtesoppene angriper veden forskjellig, slik en skiller mellom fiberråte, laminatråte (følger årringene), kubisk råte eller lommeråte. Etter hvilke deler av vedens bestanddeler som blir angrepet, skiller vi mellom brunråte, hvitråte og mykråte (se disse). Råtesoppene forårsaker hvert år skader i 100 million kroners klassen og bekjempes i bygninger og konstruksjoner ved å hindre vanninntrenging (f. eks ved hjelp av maling) ettersom sopp trenger vann for å leve. Råteangrep i skogen hindres best ved god skjøtsel, så som fjerning av nedfallstrær, rimelig avstand mellom trærne som gir god vekst, for å nevne noe.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.