fomaråte

Fomaråte er en sykdom på potet. Den er forårsaket av to varieteter av soppen Phoma exigua: P. exiguavar. exigua, som er en svak parasitt som gjør lite skade, og P. exiguavar. foveata, som er den viktigste årsaken til fomaråte. Foruten potet kan flere ville plantearter infiseres.

Sykdommen viser seg først etter en tids lagring av knollene som forholdsvis små, mørkfargete, innsunkne flekker i skallet, ofte kalt «tommelfingeravtrykk». Etter hvert kan flekkene få et mønster med parallelle rynker, og de kan flyte sammen til store områder. Potetvevet under flekkene blir brunt og tørt, og i begynnelsen er denne råten begrenset til de ytre lag av knollen. Gradvis blir den dyptgående, og kan få hulrom hvor soppens hvite mycel er synlig. Mot friskt vev er det en smal, mørk sone. Etter lengre tids lagring av knollene kan råten bli meget omfattende og føre til store økonomiske tap. Knollene smittes av soppens sporer før og under opptak. Soppen vokser først inn gjennom skallet når det blir støt- eller sårskader under opptak, sortering og annen mekanisk håndtering av knollene. Etter noen ukers lagring ved lav temperatur blir råten synlig. Den viktigste spredning av sykdommen skjer ved infiserte settepoteter, men smitte kan også skje ved at soppen overlever i jord og planterester. Fra en infisert morknoll kan soppen vokse over på stengler, blad og andre deler av planten, uten å gjøre synlig skade. Mot slutten av vekstsesongen utvikles soppens sporehus (pyknider) på visnende plantedeler, og derfra spres sporene med regn til de nye knollene. Ved knusing av potetriset før opptak kan sporespredningen bli omfattende. Sykdommen gjør mest skade i et fuktig og kjølig klima.

Det er store forskjeller mellom de ulike potetsorters mottagelighet for fomaråte. Sorter som «Beate» og «Rutt» er meget mottagelige, mens «Troll», «Mandel», «Kerrs Pink» og «Pimpernell» er sterke. Sykdommen kan bekjempes ved sortsvalg, tidlig opptak i varmt og tørt vær, og skånsom behandling av knollene under opptak og sortering. Etter opptak er for-lagring i kortere tid ved 10–15 °C gunstig for sårheling og opptørking. Ved håndtering ved lav temperatur (1–5 °C) er knollene lite motstandsdyktige mot slag- og trykkskader, og risikoen for foma-angrep kan være betydelig.