diamagnetisme

Diamagnetisme er magnetisme i et materiale som magnetiseres i motsatt retning av et magnetisk felt det befinner seg i.

Faktaboks

uttale:
diamagnetˈisme
etymologi:
av gresk

Beskrivelse

Et diamagnetisk materiale har en permeabilitet som er mindre enn permeabiliteten i det tomme rom. Når et legeme som består av et diamagnetisk materiale, plasseres i nærheten av en magnet, vil det frastøtes fra magneten. Elektronbevegelsen i atomene forandres på grunn av det ytre magnetfeltet. Dermed dannes mikroskopiske magneter i legemet. De forårsaker et magnetfelt motsatt rettet av feltet legemet befinner seg i.

Når en strømførende krets plasseres i et magnetfelt, induseres strøm i en slik retning at den motvirker det ytre magnetfeltet (Lenz' lov). På denne måten reagerer også elektronene rundt et atom. Derfor vil alle stoffer ha en diamagnetisk komponent.

Mange atomer har dessuten et selvstendig magnetfelt på grunn av elektronenes banebevegelse og rotasjon. I et ytre magnetfelt innstiller slike atomer seg slik at feltet forsterkes. Denne egenskapen, som kalles paramagnetisme, vil som regel dominere i forhold til diamagnetismen.

Langt de fleste kjemiske forbindelser er diamagnetiske. Som regel er den diamagnetiske effekten svak. Men i superledere er den stor. Det indre av en superleder blir derfor fullstendig avskjermet fra et påtrykt ytre magnetfelt. Se meissnereffekt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg