Næringsutvikling er et begrep som brukes for å omtale viktige sider ved utviklingen i næringslivet i et geografisk avgrenset område, som for eksempel et land, en region, en kommune eller liknende.
Næringsutviklingen i et område betegnes som positiv eller negativ ut fra bestemte kriterier, først og fremst ut fra om området har vekst eller nedgang i antall arbeidsplasser.
Positiv næringsutvikling kjennetegner områder med vekst i antall arbeidsplasser. Det er imidlertid sentralt også å vurdere hva slags arbeidsplasser som vokser og hvordan arbeidsplassene skapes.
Noen områder kan få enkle, lavt lønnede arbeidsplasser fra bedrifter som flytter til området, der bedrifter søker å utnytte god tilgang på arbeidskraft og lavt lønnsnivå.
Selv om det er vekst i antall arbeidsplasser i en periode, vil slike områder ofte ikke vise positiv næringsutvikling på lang sikt.
Positiv næringsutvikling knyttes ofte til at områder har endogene, eller interne, drivkrefter som stimulerer til vekst.
Utviklingen skyldes gunstige forhold for næringsutvikling i området, som kan bidra til at virksomheter utenfor regionen også vil investere der for å få tak i spesiell kunnskap, teknologi og naturressurser.
Endogene drivkrefter knyttes til begreper som næringsklynge og innovasjonssystem. Begge begrepene understreker at positiv næringsutvikling baseres på bestemte forhold i områder som stimulerer til innovasjon i eksisterende bedrifter og etablering av nye bedrifter.
Det er områder som er dynamiske på flere måter; her er både næringsmiljø som stimulerer til samarbeid mellom virksomheter, og kunnskap og kompetanse som bidrar til innovasjon og konkurranseevne, og som gjør at personer kan skaffe seg kunnskap, erfaring og nettverk til etablering av nye bedrifter.
Næringsutvikling blir ofte forstått i et historisk perspektiv. Utvikling i næringslivet i et område i dag må forklares ut fra tidligere utvikling i området, som hvilke type næringer som har vært sentrale, hvilke type virksomheter, kunnskapsorganisasjoner og institusjoner som er viktige og hvilke lokaliseringsfaktorer som er utviklet.
I nyere forskning, særlig innenfor evolusjonær økonomisk geografi, beskrives næringsutviklingen som ulike utviklingsbaner.
Utviklingsbanene kan opptre samtidig i samme område, for eksempel innenfor ulike næringer, men områder kan domineres av én bestemt utviklingsbane. Det kan i grove trekk skilles mellom fire forskjellige utviklingsbaner for langsiktig næringsutvikling i et område.
En utviklingsbane kjennetegnes av stabilitet (path extension). Næringslivet i et område blir da stadig sterkere der området er sterkt fra før, eller der området har noen spesielle fortrinn.
Det bidrar til positiv næringsutvikling, men kan likevel være risikofullt på sikt. Risikoen ligger i at næringslivet kan bli sterkt spesialisert og låst fast i en bestemt teknologisk utviklingsbane.
Det er en risiko særlig dersom det skjer større eksterne endringer i teknologi og markedsforhold, eller økt konkurranse fra mer dynamiske konkurrenter andre steder. Bedrifter vil da få svekket konkurranseevne og markeder og arbeidsplasser vil forsvinne.
Positiv næringsutvikling over lang tid krever at næringslivet i et område stadig fornyer seg. Det kan i prinsippet skje på to måter.
Bedrifter og næringer kan endre aktivitet til å framstille andre, men relaterte produkter og tjenester, eller framstille produkter på nye måter (path renewal). Denne fornyelsen kommer fra omstilling og innovasjon i eksisterende næringsliv.
Fornyelse kan også komme fra forskningsaktivitet, som resulterer i at det etableres nye bedrifter i nye næringer for et område, eller bedrifter som framstiller nye versjoner av produkter eller kommer med helt nye måter å gjøre ting på (path creation).
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.