Stikkmygg. Hannene lever av vegetabilsk næring, mens hunnene er blodsugere.

Håkon Lystad. Begrenset gjenbruk

Stikkmygg som suger blod fra menneske.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Stikkmygg, insektfamilie i ordenen tovinger. Ca. 3450 arter er kjent i verden, i Norge 38. De er lett kjennelig på sin smale kropp, tynne ben, lange følere og ikke minst sin lange stikke- og sugesnabel. Vingenes ribber er forsynt med små skjell.

De samles vanligvis i store svermer som danser opp og ned i luften. Hannene lever av vegetabilsk næring, hunnene er blodsugere. For at blodet ikke skal koagulere sendes spytt inn i såret. På fuktige myrstrekninger kan stikkmygg om sommeren være så tallrike at mennesker vanskelig kan ferdes der.

Eggene legges i eller ved vann, og larvene utvikles i vann, men da de må ta oksygen fra luften, må de av og til opp til overflaten. Stikkemygg i slekten Aëdes overvintrer på eggstadiet, mens mygg i slektene Culex og Culiseta overvinterer som voksne individer.

Stikkmygg overfører mange farlige sykdommer: malaria (slekten Anopheles), gul feber (slekten Aëdes) og elefantiasis (slekten Culex).

Se også Aëdes, fuglemygg, liten husmygg, stor husmygg, Anophelini og mygg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.