Stikkmygg. Hannene lever av vegetabilsk næring, mens hunnene er blodsugere.

Håkon Lystad. Begrenset gjenbruk

Stikkmygg som suger blod fra menneske.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Stikkmygg, insektfamilie i ordenen tovinger. Ca. 3450 arter er kjent i verden, i Norge 38. De er lett kjennelig på sin smale kropp, tynne ben, lange følere og ikke minst sin lange stikke- og sugesnabel. Vingenes ribber er forsynt med små skjell.

De samles vanligvis i store svermer som danser opp og ned i luften. Hannene lever av vegetabilsk næring, hunnene er blodsugere. For at blodet ikke skal koagulere sendes spytt inn i såret. På fuktige myrstrekninger kan stikkmygg om sommeren være så tallrike at mennesker vanskelig kan ferdes der.

Eggene legges i eller ved vann, og larvene utvikles i vann, men da de må ta oksygen fra luften, må de av og til opp til overflaten. Stikkemygg i slekten Aëdes overvintrer på eggstadiet, mens mygg i slektene Culex og Culiseta overvinterer som voksne individer.

Stikkmygg overfører mange farlige sykdommer: malaria (slekten Anopheles), gul feber (slekten Aëdes) og elefantiasis (slekten Culex).

Se også Aëdes, fuglemygg, liten husmygg, stor husmygg, Anophelini og mygg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.