Hærmygg, insektfamilie i ordenen tovinger. Ofte regnet som en underfamilie (Sciarinae) i familien soppmygg. Ca. 500 arter er kjent i verden. 66 av disse er funnet i Norge, men antakelig har vi omkring 200 arter.

De voksne myggene er 1–2 mm lange, gråsvarte, spinkle insekter med fint behårede vinger, tilspisset bakkropp, lange ben og lange perlesnorlignende antenner. Øynene møtes i en smal bro oppå hodet. Larvene har et skinnende svart hode og en fotløs, hvitaktig eller glassklar sylindrisk kropp. Mange arter er vanlige i Norge. Noen sees innendørs om vinteren der de utvikles i blomsterpotter. Larvene deltar i nedbrytningen av dødt plantemateriale, men kan under visse forhold gnage på friske røtter og gjøre skade i veksthus. Skaden er størst når plantene på forhånd er angrepet av soppsykdommer. Forhold som gir god rotutvikling hos plantene, nedsetter angrep av hærmygglarver, mens mye vanning kan øke faren for angrep. En art kan gjøre skade i sjampinjong-kulturer.

Eiendommelige er de artene som er årsaken til navnet «hærmygg»: Lycoria agminia og L. militaria er små, svarte mygg med gulbrune føtter. Larven har svart hode og en ca. 8 mm lang, slimet, glassklar kropp. Den lever på skyggefulle steder i løvskog hvor den ernærer seg av råtnende blad på jorden. På ettersommeren kan man av og til se svære larvemasser klumpe seg sammen i meterlange kolonner, som beveger seg fremover ved at larvene stadig kryper over hverandre, så kolonnen ligner en orm. Fenomenet har på folkemunne fått navn som hærorm, markskrei, ormedrag, budrag og fedrag, og gitt anledning til mye overtro, som f.eks. varsel om krig, pest eller andre ulykker. Årsaken til larvenes vandring er ukjent. Den amerikanske «hærormen» (Army Worm) tilhører en nattsommerfugl, Leucania extranea.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.