Monteopossum er et pungdyr i familien Microbiotheriidae. Den er ikke bare eneste nålevende art i familien, men også i sin orden. Den lever langt sør i Sør-Amerika, men er antakelig nærmere i slekt med australske enn med amerikanske pungdyr. Det er et lite og spesielt dyr som foretrekker urskog.
Familien Microbiotheriidae ble opprettet i 1887 for fossile arter. Noe sånt som 13, kanskje 15, fossile, utdødde arter er plassert i denne familien. Familien var antatt utdødd, inntil en lys levende art ble beskrevet i 1955: monteopossumen. Den kalles oftest for Monito del Monte, som betyr apen fra Monte. El Monte er en liten by litt sør for Santiago i Chile, antakelig kom det først beskrevne dyr herfra.
Monteopossumens slektskap med andre pungdyr har vært svært vanskelig å finne ut av. I mange morfologiske karakterer ligner den på andre amerikanske pungdyr, men både nye morfologiske og molekylær-genetiske studier plasserer den nærmere australske pungdyr. Dens nøyaktige plassering i taksonomien er ikke avklart, muligens er den på bunnen av slektstreet. I så fall er den kanskje det mest opprinnelige blant alle nålevende pungdyr. Kanskje skilte familien seg ut fra andre pungdyr allerede for 67 millioner år siden.
Monteopossumen er et lite dyr på størrelse med en finger. Kroppslengden er 8–13 centimeter, halelengden 9–13 centimeter og den veier 16–32 gram. Snuten er ganske spiss og nokså kort. Øynene er store og omgitt av en svart ring. Ørene er middels store og kledd med kort pels. Pelsen er kort og tett. Fargen på ryggen er brun og på buken kvit, på kroppssidene mellom disse er det et gulbrunt felt. Føttene er korte med lange tær. Første tå er motstående de andre tær for å gi godt grep rundt greiner.
Halen, som altså er litt lenger enn kroppen, varierer svært mye i tykkelse fordi dyret lagrer fett i en stor del av den. Pelsen på halen er sparsommelig. Halen fungerer delvis som gripehale, den er helt naken under den ytterste delen for å gi feste. Hunnen har en liten pung som er kledd med myk pels og har fire spener. Åpningen er en spalte langs midten, denne spalten kan ikke lukkes helt igjen.
Monteopossumen lever hovedsakelig i temperert urskog med mye krattvegetasjon, selv om den noen ganger kan finnes i sekundærskog og krattskog. Dette er bøkeskoger med sørbøk, Nothofagus sp., og eviggrønn bambus, Chusquea sp. Den klatrer rundt i krattet få meter over bakken, og synes sjelden eller aldri å klatre høyere opp i trærne eller gå ned på bakken. Den bygger et reir av bambusblader 1–2 meter over bakken, dette kan fôres med gras og mose. Reiret er godt kamuflert, vanntett og rundt 20 centimeter i diameter. Monteopossumen lever hovedsakelig på høyder mellom 400 og 1 100 meter over havet i Andesfjellene, maksimum 1 800 meter. På Chiloéøya lever den helt ned til kysten.
Monteopossumen spiser for det meste insekter, men takker ikke nei til andre virvelløse dyr, frukt og små virveldyr. Den har et veldig nært forhold til misteltein, Tristerix corymbosus. Antakelig er den alene om å spise mistelteinens frukter og dermed om å spre frøene. Monteopossumen har derfor en viktig rolle som frøspreder i økosystemet. Den er kun aktiv om natten, om dagen skjuler den seg i reiret som bygges i kratt, på en grein eller i et trehull. Luktesansen er viktig for å finne føde, men antakelig er også både nattsyn og hørsel ganske gode.
Hunnen får 2–4 unger i kullet (gjennomsnittlig tre), som fødes etter 3–4 ukers drektighet. Antakelig får hun bare ett kull i året, men kan muligens enkelte ganger få to kull. Ungene sitter fast på spenene i rundt to måneder. Deretter rir de på morens rygg, samtidig som de begynner å utforske omgivelsene. Ungene blir avvent ved 5–6 måneders alder og må deretter klare seg selv. Unge dyr kan sove sammen i et reir, inntil fem individer er sett samtidig. Voksne dyr synes ikke å sove sammen.
Monteopossumen kan gå i kortvarig dvale som kan vare i fem dager, den tærer da på fettlageret i halen og i kroppen. Hjertefrekvensen synker da fra 230 til 30 slag per minutt. Dvale kan brukes daglig, men mest når det er kaldt. På den måten sparer dyret energi, slike at det kan leve i kjølige, tempererte skoger med mye regn.
Monteopossumen lever i Andesfjellene i det sørligste Chile og nært tilgrensende områder i Argentina. Utbredelsesområdet er temmelig lite. Den finnes også på den store Chiloéøya like utenfor kysten. Arten er klassifisert som nær truet (NT). Man tror at bestanden stadig blir redusert, selv om antall dyr i en bestand kan være høyere enn tidligere beregninger viste. Habitatødeleggelse er den største trusselen, ved hogst av skoger både for utnyttelse av trevirket og for utbygginger. Dersom denne hogsten ikke stanses er det fare for at bestanden reduseres ytterligere og blir kritisk lav. Tamkatten er blitt en stor predator på monteopossumer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.