minoisk arkitektur

Utsnitt av Knossos-palasset (etter Paulsson)

Minoisk arkitektur
Av .
Rekonstruksjon av inngangen til palasset i Phaistos, med minoiske (kretiske) søyler.
Minoisk arkitektur
Av .

Minoisk arkitektur er en egeisk bronsealder-arkitektur. Betegnelsen kommer av Minos, navnet på en konge av KnossosKreta, nevnt i greske myter.

Faktaboks

uttale:

min'oisk

Rester av minoisk arkitektur finnes på Thera og andre øyer, de fleste og største på Kreta. Her ble det reist palasser fra ca. år 2200 fvt., med en stor byggeperiode ca. 1700–1450 fvt. Fundamenter og la­­ve­re veggdeler ble bygget av grovt til­huggede natursteiner murt med mør­tel av leire, de øvre veggpartier av tegl. Tre ble brukt i stor utstrekning som forsterkning av vegger i form av rammeverk, som så ble utmurt. Dess­uten ble tre brukt til bjelker og søyler, som har en spesiell utformning, ved at søyle­skaftet smalner av nedover og av­slut­tes med en søylebase. Øverst har søylen et stort kapitél med putelignende echinus toppet av en kvadratisk abakus. Dette antas å være et meget tidlig førklassisk forbilde for dorisk kapitél i gresk arkitektur. Søyletypen er også kalt kretisk søyle.

Veg­gene ble pusset og ofte dekorert med fresker, som et tidlig eksempel på kunstnerisk ut­smyk­ning av arkitektur. Pa­lassene har komplisert grunnplan, som kan ha gitt foranledning til betegnel­sen labyrint. Den minoiske sivi­lisa­sjon ble rammet av et vulkanutbrudd fra Thera ca. 1500 fvt. og in­vasjon fra fastlandet av my­kenerne ca. 1450 fvt.

Søylestilen er lik den i kong Yarim-Lims slott i Alalakh i Syria. På Kreta finnes viktige palasser i Knossos, Phaistos, Hagia Triada, Mallia, Gourniá og Zakros. En avbildning av en mino­isk søyle finnes på Løveporten i Mykene. I Prinias på Kreta (ca. 700 fvt.) fantes en midtsøyle som var en rest av minoisk tradisjon.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Sir Arthur Evans: The Palace of Minos, 4 bd. 1921 -36;
  • Spyridon Marinatos: Crete and Myce­nae, 1959; hans rapporter fra utgravninger på Thera fra 1968 av;
  • James W. Graham: The Palaces of Crete, Princeton 1962;
  • A. G. Galanopou­los and Edward Bacon: Atlantis. The truth be­hind the legend, London 1969;
  • Spyridon Marina­tos og M. Hirmer: Kreta, Thera und das myke­nische Hellas, 1973;
  • Nanno Marinatos: Art and Religion in Thera, Athen 1984;
  • A. W. Lawrence: Greek Architecture, Harmondsworth 1990 ss. 31–70.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg