versefot

Versefot, den minste rytmiske enhet i en verselinje, består i germanske språk av minst to stavelser, hvorav minst én må være trykksterk (tung). De vanligste verseføttene er: jambe ‿ – (lett-tung) forstå; troké – ‿ (tung-lett) løpe; daktyl – ‿‿ (tung-lett-lett) levende; anapest ‿‿ – (lett-lett-tung) elegant; og spondé – – (tung-tung) fin-fin. Mindre vanlige verseføtter i norsk sammenheng er amfibrakk, kretiker, korjambe, peon.

Mens germanske språk er aksentuerende, er latin og gresk kvantiterende, dvs. disse språkene skiller ikke mellom trykksterke og trykksvake stavelser, men mellom lange og korte stavelser.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg