Trond Giske, norsk politiker (Arbeiderpartiet). Giske har representert Arbeiderpartiet og Sør-TrøndelagStortinget siden 1997. Han var kirke-, utdannings- og forskningsminister 2000-01, kultur- og kirkeminister 2005-09 og nærings- og handelsminister 2009-13. Fra 2013 er han leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget og fra 2015 er han en av partiets to nestledere sammen med Hadia Tajik

Giske startet sin politiske karriere i AUF i hjembyen Trondheim. I 1988 ble han leder i Trondheim AUF, deretter var han leder av Sør-Trøndelag AUF i perioden 1989-90. I 1990 ble han medlem av AUFs sentralstyre, og 1992-96 var Giske leder av AUF, et verv han overtok etter Turid Birkeland.

Han var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre de fire årene som AUF-leder og deretter fra 2000. Etter 1992 har Trond Giske i alle år vært en sentral skikkelse i Arbeiderpartiet, og blitt regnet som en ledende strateg på venstrefløyen i partiet. Det begynte med EU-kampen i 1990-årene, da Giske sto fram som en av lederskikkelsene på nei-siden i Arbeiderpartiet. Han var styremedlem i Sosialdemokrater mot EU (SME) i 1994.

Som statsråd markerte Trond Giske seg som en viljesterk og handlekraftig politiker som engasjerte seg på et bredt saksfelt.

Som kulturminister sørget Giske for kraftig vekst i rammebevilgningene til kultursektoren. Det såkalte "kulturløftet", med målsetting om at minst én prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål, er et prinsippvedtak han fikk oppslutning om i regjeringen. 

Perioden som nærings- og handelsminister (2009-13) var mer turbulent. Giske fikk ved flere anledninger kritikk for at han angivelig hadde håndplukket venner og nære bekjente til sentrale verv og ledende stillinger i statlige selskaper. Særlig krass var påstanden om kameraderi i forbindelse med utnevnelsen av ny sjef for Entra Eiendom. Det samme gjaldt ved utnevnelse av styremedlemmer til Telenor og Kongsberg Gruppen. Trond Giske avviste anklagene og mistenkeliggjøringen som grunnløse.

Giske er kjent for å bygge nettverk, både i politikk og samfunnsliv. I arbeiderbevegelsen har han nære bånd til de fleste viktige aktører. Han regnes som aktuell kandidat når topposisjoner i Arbeiderpartiet blir ledige. Men han er også en kontroversiell politiker, til tider også i eget parti.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.