normaltid

Artikkelstart

Normaltid er det samme som offisiell tid for et land eller landområde.

Faktaboks

Uttale
normˈaltid

Norsk normaltid, ofte kalt vintertid, sammenfaller med mellomeuropeisk tid, som er Greenwich Mean Time (GMT) pluss 1 time.

Standardisering av tiden

Fram til 1800-tallet var det vanlig å angi tiden i lokal soltid (egentlig middelsoltid) med Solen i sør klokken 12 og døgnet inndelt i 24 timer. Hvert sted hadde da sin egen tid, som det var lett å holde rede på ved observasjoner av Solen. Dette fungerte bra så lenge kommunikasjonen med omverdenen gikk langsomt, men med innføring av jernbane og telegraf på 1800-tallet, ble dette veldig upraktisk. For eksempel opererte Østbanen i Oslo med Drammens-tid, mens Vestbanen hadde Oslo-tid, som avvek med bare fire minutter.

Britene som var først ute med en jernbane, innførte allerede i 1847 en felles standardtid for hele landet, Greenwich Mean Time (GMT), som var lokaltiden for meridianen gjennom Greenwich. For å unngå forvirringen som alle lokaltidene skapte for togreisende i USA, ble det innført fire tidssoner med jernbanetider. I 1884 ble GMT, nå også kalt universaltid, innført som referansetid for hele verden. I 1972 be GMT omdøpt til UTC (koordinert universaltid).

I 1879 ble det foreslått å dele Jorden inn i 24 soner à 15 lengdegrader, hver sone med sin normaltid. Sonen sentrert på Greenwich fikk tiden GMT. Sonetiden øker med en time for hver ny sone øst for Greenwich. Japan var først ute og innførte normaltid i 1888. I Norge ble det i 1895 innført sonetiden GMT+1, som er normaltiden for meridianen 15º øst for Greenwich som går nær Bodø. Denne tiden sammenfaller med mellomeuropeisk tid.

Norsk motstand mot normaltid

At Norge var så sent ute som 1895 med å innføre normaltid skyldtes uenighet i Stortinget. Da Norge spenner over hele tre 15-graders soner, skulle man i følge 1879-forslaget om normaltid innføre tre forskjellige tider. Stortingsmannen Otto Blehr påpekte hvor upraktisk dette var og foreslo GMT+1 som felles tid for hele landet. Men dette møtte sterk motstand i distriktene og særlig i Finnmark, der forskjellen mellom denne tiden og lokal soltid i Vardø beløp seg til over en time. Fire ulike forslag til tidssoner ble fremsatt i Stortinget, det mest kompliserte hadde fem tidssoner med 15 minutters mellomrom. I 1887 ble alle forslagene om normaltid i Norge enstemmig nedstemt i Stortinget, men i 1895 ble Blehrs forslag vedtatt nesten uten motstand.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg