Birgittinerspråk var et skriftlig blandingsspråk som utviklet seg i de nordiske birgittinerklostrene i seinmiddelalderen, i perioden 1380–1450. Språket var i hovedsak svensk, men hadde innslag av dansk og/eller norsk. Birgittinerspråk med sterkt preg av norsk kalles også birgittinernorsk.
Faktaboks
- Uttale
- birgittˈinerspråk
Bakgrunnen for dette blandingsspråket var at den svenske birgittinerordenen, grunnlagt i 1370 med klosteret i Vadstena som sentrum, tiltrakk seg munker og nonner fra hele Norden. Det kom også til birgittinerklostre i Danmark og i Norge. I Norge ble Munkeliv kloster i Bergen birgittinerkloster i 1426. I klostrene utviklet det seg et rikt miljø for skriftkultur. I mange skriftlige dokumenter framstilt i dette miljøet kan en se spor av både det svenske kulturelle tyngdepunktet og av skriverens norske eller danske morsmål, eller av at teksten er framstilt med tanke på å bli lest i Norge eller Danmark.
Noen norske avskrifter av Birgittas åpenbaringer har blitt knyttet til Aslak Bolt, som først var biskop i Bergen og deretter erkebiskop med sete i Nidaros.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.