Joseph Louis Lagrange

Lagrange, Joseph Louis av Ukjent/Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Joseph Louis Lagrange, fransk matematiker, født i Torino. Lagrange utmerket seg tidlig ved sine ualminnelige matematiske anlegg. I 1758 stiftet han et vitenskapelig selskap i Torino, det senere Torino-akademiet; 1764 vant han Paris-akademiets pris for en avhandling om Månens librasjon, og siden vant han samme utmerkelse gjentatte ganger på avhandlinger om himmelmekanikk. 1766 ble Lagrange av Fredrik 2 utnevnt til L. Eulers etterfølger som president for Berlin-akademiet. Etter Fredrik 2s død reiste han til Paris (1787), hvor han ble medlem av akademiet og fikk anvist bolig i Louvre. Han var formann for den komiteen som utarbeidet metersystemet, og fikk fra 1791 en årlig pensjon av statskassen. Han tok del i forarbeidene for grunnleggelsen av École polytechnique og var dens første professor i matematikk; adlet av Napoleon, som satte pris på hans selskap og viste ham sin gunst på mange måter.

Lagrange er en av de største i den rekken av fremstående matematikere som på 1700-tallet utviklet I. Newtons og G. W. Leibniz' infinitesimalregning. Hans arbeider spenner over nesten alle områder av matematikken, og særlig betydningsfulle er hans bidrag til variasjonsregning og teorien for differensialligninger. Et av Lagranges hovedverker er hans Mécanique analytique (1788), hvor han utviklet de lagrangeske bevegelsesligningene for mekaniske systemer. Lagrange arbeidet inngående med tallteori og algebra, og hans resultater i ligningsteorien danner grunnlaget for N. H. Abels undersøkelser om femtegradsligningen; han prøvde å gi et nytt grunnlag for infinitesimalregningen, men det var først hans etterfølger A. L. Cauchy som fant en tilfredsstillende løsning for denne oppgaven.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.