Menneskeloppe, insektart i ordenen lopper. Blodsuger på mennesket. Den er flattrykt fra sidene, gulbrun og 2–3,5 mm lang. I nakken mangler den en «kam» som finnes på de fleste andre lopper. Hoppene er inntil 30 cm lange. Arten er utbredt over hele verden, men er gått sterkt tilbake med økende hygiene.

I Norge har man regnet den som utryddet siden 1950. Når folk i våre dager blir bitt av lopper i Norge, skyldes det nesten alltid hønseloppe. Også katteloppe kan angripe mennesket, særlig i hovedvertens fravær, men den er ikke vanlig i Norge – i Danmark er den imidlertid en stor plage. Menneskeloppens larver utvikles i fuktige gulvsprekker o.l. der det samles støv og avfall. I moderne leiligheter har de ingen utviklingsmuligheter.

Mennesket er den eneste primatarten som har lopper, og da menneskeloppen naturlig også forekommer på rovdyr som rev og grevling, regner man med at den tidlig i menneskets utviklingshistorie ble overført fra slike. Sekundært kan den opptre på husdyr, særlig gris. Menneskeloppen var sammen med rotteloppen hovedspreder av svartedauden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.