Aktivitets- og redegjørelsesplikten er en plikt alle arbeidsgivere, arbeidslivets organisasjoner, samt offentlige myndigheter, har til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Offentlige myndigheter og de største arbeidsgiverne skal årlig redegjøre for sitt aktive likestillingsarbeid. Mindre arbeidsgivere har plikt til å dokumentere hvordan de arbeider for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder bredt. Den gir plikt til aktivt likestillingsarbeid rettet mot diskrimineringsgrunnlagene i likestillings- og diskrimineringsloven. Dette vil si at aktørene skal fremme likestilling og hindre diskriminering som har sammenheng med kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet (herunder nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk), religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, eller kombinasjoner av disse grunnlagene.

Strukturelt vern mot diskriminering

Aktivitets- og redegjørelsesplikten utgjør en del av det strukturelle vernet mot diskriminering. Denne delen av diskrimineringsvernet bygger på en erkjennelse av at manglende likhet ikke bare er et resultat av enkeltstående diskriminerende eller trakasserende hendelser, men også henger sammen med samfunnsmessige forhold. Regler som beskytter enkeltpersoner mot diskriminering og trakassering, er dermed ikke tilstrekkelig for å oppnå målsettingen om reell likhet. Det er i tillegg nødvendig med kontinuerlig og systematisk arbeid for å forebygge og forhindre at enkeltpersoner utsettes for diskriminering og trakassering. Aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder uavhengig av om det er konstatert diskriminering eller trakassering i enkelttilfeller.

Aktivitets- og redegjørelsespliktens innhold

I aktivitetsplikten ligger en plikt til å undersøke risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling, identifisere årsaker og iverksette tiltak.

I redegjørelsesplikten ligger en plikt for offentlige myndigheter, offentlige arbeidsgivere og de største private arbeidsgiverne til å redegjøre for likestillingssituasjonen og hva som gjøres for å fremme likestilling og ikke-diskriminering. I tillegg har alle arbeidsgivere en plikt til å dokumentere sitt arbeid med å oppfylle aktivitetsplikten.

Det er også etablert en opplysningsplikt som gir ansatte i en virksomhet og deres representanter, Diskrimineringsnemnda, ombudet og forskere rett til innsyn i dokumentasjon om arbeidsgiveres overholdelse av aktivitets- og dokumentasjonsplikten.

Regelverket

Reglene om aktivitets- og redegjørelsesplikt ble opprinnelig innført i 2002 i den tidligere loven om likestilling mellom kjønnene. Etter hvert som det ble vedtatt flere lover om vern mot diskriminering i Norge, ble aktivitets- og redegjørelsesplikter innført i tilknytning til stadig flere diskrimineringsgrunnlag.

I dag er aktivitets- og redegjørelsesplikten regulert gjennom likestillings- og diskrimineringsloven kapittel 4. En sentral endring som ble innført i 2020, var at offentlige myndigheter fikk plikt til å redegjøre årlig om sitt aktive likestillingsarbeid. En annen endring var at alle offentlige arbeidsgivere og de største private arbeidsgiverne fikk plikt til å gjennomføre lønnskartlegging annethvert år fordelt etter kjønn og plikt til å kartlegge ufrivillig deltidsarbeid i virksomheten.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utarbeidet en veileder som handler om arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt og en veileder som handler om offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt. Her finnes informasjon og anbefalinger om hvordan aktivitets- og redegjørelsesplikten kan gjennomføres i praksis.

Gjennomføring og håndheving

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ansvar for å følge opp gjennomføringen av aktivitets- og redegjørelsesplikten. Dette følger av diskrimineringsombudsloven.

Diskrimineringsnemnda behandler saker om brudd på likestillings- og diskrimineringslovverket. Når det gjelder aktivitets- og redegjørelsesplikten, er det likevel flere begrensninger i nemndas kompetanse. Nemnda kan for eksempel ikke håndheve bestemmelsen om offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt. Nemnda har imidlertid kompetanse til å håndheve likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelse om arbeidsgiveres redegjørelsesplikt. Nemnda kan etter diskrimineringsombudsloven fatte vedtak om hvorvidt arbeidsgivere har brutt sin redegjørelsesplikt. Ved brudd kan det være aktuelt for nemnda å pålegge at det skal finne sted retting av ufullstendige eller mangelfulle redegjørelser. For å sikre oppfyllelse av slike pålegg, kan nemnda sette en frist og ilegge tvangsmulkt dersom fristen brytes.

Bestemmelsen om arbeidsgiveres redegjørelsesplikt er tett knyttet sammen med bestemmelsen om arbeidsgiveres aktivitetsplikt. Dette har som konsekvens at håndheving av redegjørelsesplikten også vil gi innblikk i arbeidsgiveres gjennomføring av aktivitetsplikten.

Næringslivets samfunnsansvar

I tillegg til å være del av det strukturelle diskrimineringsvernet, kan aktivitets- og redegjørelsesplikten ses i sammenheng med annen lovgivning om næringslivets samfunnsansvar, slik som åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022. Et annet eksempel er regnskapsloven, som siden 2013 har inneholdt en bestemmelse som gir store foretak plikt til å utarbeide årlige redegjørelser om samfunnsansvar. Her presiseres det at store foretak årlig skal redegjøre om sin virksomhet i tilknytning til områdene miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg