av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

kommunikasjon - psykologi

Kommunikasjon er utveksling av informasjon (opplysninger, meninger, behov, ønsker og så videre) mellom individer og grupper. Språket er i denne forbindelse langt det viktigste middel, og studiet av språkets psykologiske betydning har utviklet seg til en egen spesialitet, språkpsykologi. Mimikk, gester, følelsesuttrykk, kroppsholdninger og kroppsspråk kan betraktes som alternative, ofte utfyllende eller korrigerende kommunikasjonsmidler.

Faktaboks

uttale:
kommunikasjˈonspsykologi

Et fellestrekk ved alle former for informasjonsutveksling er at det foregår et samspill mellom sender og mottager (se kommunikasjonsteori). Senderen må kode (utforme) sitt budskap slik at det passer for den kanal (det medium) det skal sendes gjennom (tale, gester og lignende). Mottageren må på sin side avkode (tolke) budskapet for å forstå innholdet. Mellom sender og mottager foreligger derfor alltid muligheter både for forståelse og misforståelse, for kommunikasjon så vel som kommunikasjonssvikt. Da svært mange psykologiske saksforhold innebærer mellommenneskelig kontakt, hvor eventuell kontaktsvikt ofte medfører alvorlige psykologiske problemer, bruker mange psykologer kommunikasjonsteori som et generelt psykologisk perspektiv.

Kommunikasjon foregår på flere måter. Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon er den prototypiske formen for kommunikasjon, men moderne teknologi har medført at kommunikasjon ofte skjer på andre måter (telefon, mail, chatting). I slike kommunikasjonsformer vil mange av de holdepunkter vi har i ansikt-til-ansikt-kommunikasjon mangle eller være til stede i redusert grad.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg