parapsykologi

Parapsykologi er betegnelsen for det systematiske studium av visse overnaturlige fenomener (tidligere kalt psykisk forskning). Disse fenomenene betegnes i dag gjerne som ESP (Extra-Sensational Perception) og omfatter først og fremst telepati (tankeoverføring), clairvoyance (klarsyn) og prekognisjon (å oppfatte fremtidige hendelser). Begrepene persepsjon og kognisjon kommer begge fra latin og kan oversettes med henholdsvis sansing og kunnskap. Et fjerde fenomen som ofte regnes som ESP, er retrokognisjon (å oppfatte fortidige hendelser, gjerne knyttet til bestemte steder). Et femte fenomen er psykokinese, det vil si psykisk innflytelse på fysiske fenomener utenfor kroppen (for eksempel i hvilken grad man ved konsentrert tankevirksomhet kan påvirke resultatet av terningkast).

Faktaboks

uttale:
pˈarapsykologi
etymologi:
av para- og psykologi

Norsk parapsykologisk selskap ramser på sin nettside opp en mengde beslektede og til dels overlappende fenomener som det undersøker, blant annet ønskekvist, healing, vardøger, levitasjon, nær døden- og ut av kroppen-opplevelser, gjenferd og spiritisme. Mange forteller om parapsykologiske opplevelser, og parapsykologisk forskning forsøker ikke å finne ut om disse fortellingene er «sanne» eller ikke. Parapsykologien tar disse fortellingene på alvor, og forsøker å finne ut hva som egentlig skjer. Noe entydig svar på dette har man ikke funnet, men en utbredt forklaring er at underbevisstheten tar inn mye informasjon som den bearbeider uten at vi (det vil si bevisstheten vår) er klar over det. Når vi så får tilgang til vår egen underbevissthet, får vi også tilgang til denne informasjonen. Fordi vi ikke vet hvor den kommer fra, kan det oppleves som et ESP-fenomen.

Parapsykologiske fenomener er beskrevet og belyst opp gjennom historien, ikke minst i tilknytning til religioner. Moderne parapsykologi ble etablert omtrent samtidig med Teosofisk Samfunn (TS) mot slutten av det 19. århundre, og fenomener som telepati og klarsynthet ble tatt inn i TS sin portefølje, både som praksis og som studieobjekter.

En pioner for det parapsykologiske studium var Joseph Banks Rhine (1895–1980), en botaniker som opprettet det første universitetsstudiet i parapsykologi, ved Dune University (USA). Rhine er også mannen bak konseptet ESP, og den første som forsøkte å vitenskapeliggjøre parapsykologien, for eksempel ved å gjennomføre lange sekvenser med forsøkspersoner som skulle gjette på om det neste kortet de trakk fra bunken viste en sirkel eller en strek eller en annen enkel figur. De som fikk høyest score ble vurdert om ekstra sensitive overfor parapsykologiske fenomener og ble invitert med på flere eksperimenter.

I Norge har Harald Shjelderup (1895-1974) vært den kanskje viktigste forskeren på dette feltet. Han var Norges første professor i psykologi og en forkjemper for psykoanalyse. I 1958 utga han Det skjulte menneske, som har blitt stående som et norsk parapsykologisk standardverk i over 60 år. Nevnes kan også norske synske personligheter som Anna Elisabeth Westerlund og Marcello Haugen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Arthur Koestler: Tilfeldighetens røtter – først utgitt i 1972
  • Paul Jan Brudal: Uforklarlige opplevelser (1981)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg