Kanselleringskultur er en oversettelse av det engelske «cancel culture» og har røtter i amerikansk kultur og politikk. Noen mener derfor at begrepet passer dårlig i norsk sammenheng på grunn av store historiske og kulturelle forskjeller.
Uttrykket å «kansellere» ble populært omkring år 2015 blant svarte brukere av det sosiale mediet Twitter (nå X). Kanselleringsstrategier har senere blitt anvendt av den sosiale bevegelsen Black Lives Matter som blant annet fokuserer på systemisk rasisme i det amerikanske politiet. Rundt 2019 begynte kritikere av slike bevegelser, også i Europa og Norge, å bruke begrepet kanselleringskultur som en beskrivelse av overdreven politisk korrekthet og ytringssensur.
Metoo-kampanjen blir noen ganger fremhevet som et positivt eksempel på kanselleringskultur. Etter avsløringer i 2017 av seksuelle overgrep begått av den amerikanske filminstruktøren Harvey Weinstein delte mange kvinner historier om seksuell trakassering i arbeidslivet, hvoretter en rekke mannlige politikere, skuespillere, bedriftsledere og regissører ble sagt opp eller trakk seg fra stillinger og verv. Det har blitt hevdet at metoo i visse tilfeller utviklet seg til en heksejakt der enkelte menn ble forhåndsdømt og pressen sviktet etiske prinsipper.
Ett av de mest kjente eksemplene på krav om kansellering er kontroversen rundt J.K. Rowling, forfatteren av den populære bokserien om Harry Potter. Mange Potter-fans tok avstand fra Rowling etter at hun ytret seg kritisk til at transkvinner bruker offentlige dametoaletter og -garderober, og insisterte på at kjønn har et biologisk fundament. Dette førte til demonstrasjoner, bok-brenninger og boikott samt kritikk fra skuespillere i Potter-filmene.
Sammen med kjente profiler som Noam Chomsky og Salman Rushdie var Rowling én av 153 underskrivere av det såkalte «Harpers letter» som i 2020 advarte mot innskrenkninger av ytringsrommet og den frie debatten. I motsvaret «A More Specific Letter on Justice and Open Debate» argumenterte 150 underskrivere for at de som hevder seg kansellert, typisk er innflytelsesrike kjendiser med store medieplattformer, mens de som egentlig er kansellert, er de som aldri blir hørt eller vinner frem i medieoffentligheten.
I Norge har en rekke offentlige kontroverser blitt beskrevet som eksempler på kanselleringskultur av pressen og deler av de impliserte partene. Et kjent eksempel er debatten rundt strukturell rasisme ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2020. I et brev til ledelsen ga 12 stipendiater uttrykk for at Vanessa Beecrofts kunstverk «vb. 48 721», som hang i et fellesareale, ble opplevd som rasistisk og sexistisk. Rektor Måns Wrange sa seg enig med stipendiatene og ønsket å fjerne kunstverket etter en debatt om grunnen. Dette førte til mye kritikk, medieoppmerksomhet og protester fra andre studenter som mente at den akademiske friheten var truet av identitetspolitikk og ideologisk indoktrinering.
Siden Hamas' terrorangrep i Israel den 7. oktober 2023 har mye av den europeiske og amerikanske debatten dreid seg om kansellering av pro-palestinske og Israel-kritiske kunstnere, forskere og meningsdannere. Frankfurt bokmesse fikk eksempelvis kritikk for å avlyse feiringen av den palestinske dikteren Adaniya Shibli i 2023. Dette ble av den slovenske filosofien Slavoj Zizek beskrevet som et klart eksempel på kanselleringskultur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.