identitetspolitikk

Artikkelstart

Identitetspolitikk er politisk virksomhet eller aktivisme som tar utgangspunkt i erfaringene og historien til en marginalisert gruppe mennesker, som regel en minoritet.

Faktaboks

Etymologi

fra amerikansk engelsk, «identity politics».

En kollektiv opplevelse av urettferdighet blant medlemmene i den marginaliserte gruppen, og ulike initiativ å avhjelpe eller veie opp for denne urettferdigheten, danner utgangspunktet for identitetspolitikken. «Identitetspolitikk» har imidlertid i vår tid blitt et omstridt begrep som brukes i vidt forskjellige og ofte innforståtte betydninger i ulike sammenhenger, noe som gjør det svært vanskelig å bli enige om en enkel definisjon av begrepet.

Begrepets opprinnelse

Selve betegnelsen ble først brukt i 1970-tallets USA om kampen representanter for ulike minoriteter førte for anerkjennelse og mot diskriminering av egen gruppe, spesielt såkalte «dobbelminoriteter», eller marginaliserte grupper i en annen og større minoritetsgruppe, som for eksempel afrikansk-amerikanske kvinner, LHBT-personer, og personer med funksjonshemning. Disse doble minoritetenes opplevelse av å bli uteglemt i de politiske aktivitetene til mer tallrike og mer anerkjente minoriteter dannet utgangspunktet for nye former for politisk mobilisering, og nye konflikter mellom og innad i ulike minoriteter (se også interseksjonalitet).

Begrepet identitetspolitikk i vår tid

Nærmere vår egen tid har identitetspolitikk stadig oftere blitt brukt som en betegnelse med negative konnotasjoner, blant annet som betegnelse på krav om at minoriteter ikke bare skal ha reelt like rettigheter som majoritetsbefolkningen, men at minoritetene også skal innrømmes privilegier for å rette opp i fortidens urettferdighet og marginalisering.

Identitetspolitikk blir også i vår tid brukt som betegnelse på overdreven politisk korrekthet og forsøk på å bekjempe alle former for negativ omtale av marginaliserte grupper, ved å legge begrensninger på ytringsfriheten til dem som ønsker å omtale minoriteter de selv ikke er representanter for. Det forekommer også at identitetspolitikk blir brukt som en samlebetegnelse på nær sagt alle slags negative utviklingstrekk i samfunnet, men dette må sies å stå relativt langt fra den opprinnelige bruken av betegnelsen.

Identitetspolitikk kan også brukes mer nøytralt om alle slags former politisk aktivisme til fordel for ulike minoriteter, gjerne med et utgangspunkt i et multikulturalistisk perspektiv på samfunnsutviklingen. I denne forstand kan identitetspolitikk overskride grensene mellom ulike politiske ideologier og viske ut grensene for partipolitisk tilhørighet, ettersom representanter for en bestemt minoritet, eller andre som forsvarer rettighetene til denne minoriteten, ikke nødvendigvis deler det samme politiske grunnsynet. Slik kan multikulturalistisk og identitetspolitisk aktivisme, særlig aktivisme som søker å bedre stillingen til små eller tradisjonelt usynliggjorte minoriteter, skape grobunn for konflikter mellom tilhengere av et politisk parti eller en bestemt politisk ideologi.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

  • Cressida Heyes, «Identity Politics», oversiktsartikkel i Stanford Encyclopedia of Philosophy.
  • «The Combahee River Collective Statement», historisk kilde fra 1977. Opprinnelig skrevet av den lesbiske, afrikansk-amerikanske kvinnegruppen Combahee River Collective, som var aktive i Boston i årene før 1980. Dette er et av de første eksempler på bruken av «identitetspolitikk» som en betegnelse på små og doble minoriteters kamp for anerkjennelse.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg