Noam Chomsky under forelesningen Maskinen, ånden og grensene for forståelse: Newtons bidrag til studiet av bevisstheten, fra Oslo, 2011. Foredraget kan ses i sin helhet ved å følge lenken nederst i artikkelen.

av Hæge Håtveit. Gjengitt med tillatelse

Portrettbilde av Noam Chomsky.

av Oktober forlag. Gjengitt med tillatelse

Chomsky etter forelesningen han holdt i Sophus Lies auditorium, Universitetet i Oslo, høsten 2011.

av Hæge Håtveit. Gjengitt med tillatelse

Noam Chomsky, språkforsker og politisk aktivist. Chomsky er allment ansett som en av verdens fremste intellektuelle, og den mest siterte nålevende forfatter og akademiker innenfor samfunnsvitenskapene og de humanistiske fag.

Noam Chomsky er mest kjent for sine bidrag til å studere språk som en mental evne (engelsk: mental capacity), og for å ha vist at språk kan studeres ved hjelp av vitenskapelige metoder. Disse innsiktene førte til den såkalte "kognitive revolusjonen" på 1960-tallet, og Chomskys arbeider har hatt stor betydning også utover språkvitenskapene. Chomskys innflytelse har blant annet gjort seg gjeldende innenfor fagene filosofi, matematikk, psykologi, informatikk, samt i etableringen av de kognitive vitenskapene.

I tillegg til den lingvistiske karrieren har Chomsky vært svært aktiv som politisk aktivist og debattant. Han er særlig kritisk til amerikansk utenrikspolitikk og kapitalisme.

Chomsky ble født 7. Desember 1928, i PhiladelphiaPennsylvania. Han tok hele utdanningen sin ved University of Philadelphia, der han studerte under Zellig Harris. Han avla doktorgrad i 1955, og samme året begynte han i forskerstilling ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). I 1961 ble han professor ved samme institusjon.

Chomsky er blant annet medlem av The American Academy of Arts and Sciences og The National Academy of Science. Han har blitt tildelt en rekke store priser, Kyoto-prisen for grunnleggende vitenskap, Helmholtz-medaljen, Ben Franklin-medaljen i data og kognitiv vitenskap. Han har skrevet mer enn 100 bøker og en endeløs rekke artikler både innenfor lingvistikk og politikk. Blant de mest kjente lingvistiske utgivelsene er bøkene Syntactic Structures (1957), Aspects of the Theory of Syntax (1965), og Knowledge of Language: Its Nature, Origin and Use (1986).

På 1950-tallet var behaviorismen den rådende tankeretningen innenfor forskning på språk. Språklæring ble sett på som all annen læring: en gitt stimulus fører til en gitt respons. Chomsky tok et oppgjør med denne tankeretningen i en nå berømt bokanmeldelse av B. F. Skinners Verbal Behavior, i 1959. Her viste han at en behavioristisk teori står uten ressurser til å forklare den kreative språkevnen som alle mennesker uten språkskader har.

Som et alternativ til behaviorismen, utviklet Chomsky en teori om at alle mennesker har et felles grunnlag for å lære seg språk, og at det er visse fellestrekk som alle verdens språk deler. Enkelt sagt så finnes det, ifølge Chomsky, bare ett språksystem, det Chomsky kaller Universalgrammatikken, som ethvert barn kommer utrustet med når det blir født. Med utgangspunktet i dette universelle systemet lærer barnet den eller de konkrete grammatikkene i språksamfunnene de vokser opp i.

Selv om Chomskys teorier skulle vise seg å utvikle og endre seg mye i de kommende årene, har denne innsikten dannet grunnlaget for den faglige tradisjonen som nå gjerne kalles generativ lingvistikk, eller generativ grammatikk.

På 1980-tallet utviklet Chomsky teorien om menneskelig språk videre, nå under navnet prinsipp- og parameterteorien. Tanken her er at språk bare varierer innenfor gitte rammer og med et gitt antall begrensninger, og ved å studere en rekke forskjellige språk, så kan vi få innsikt i hva disse rammene og begrensningene er. Chomskys påstand er at barn kun trenger å tilegne seg de konkrete parameterverdiene for det språket de lærer.

De siste 20 årene har Chomsky stått i spissen for en ny teoretisk og metodologisk retning kalt minimalistisk syntaks, der målet er å finne ut hva de grunnleggende operasjonene som genererer setninger er. I tillegg til å ville gi dekkende beskrivelser av ulike grammatikker, og å forklare hvordan barn lærer språk, så spør Chomsky nå også hvorfor grammatikken er strukturert slik den virker å være. Dette har ført til mer tverrvitenskapelig arbeid, særlig knyttet opp mot biologer.

Selv om Chomskys teorier langt fra er allment akseptert, så har de hatt evne til å generere flere alternative teorier. De fleste moderne teoriene om språk oppstod enten i kjølvannet av Chomskys arbeider, eller i opposisjon til Chomsky og den generative grammatikken. I den forstand har han hatt en betydning og en innflytelse som ikke kan overvurderes.

Chomsky har også dedikert mye tid til språk- og vitenskapsfilosofiske spørsmål. I 1966 skrev han blant annet en bok om fellestrekk i René Descartes sin filosofi og Chomskys egne tanker om lingvistikk (Cartesian Linguistics). I denne viser han også at ideene bak generativ grammatikk ikke er uten forløpere i historien. Chomsky understreker her betydningen av at mennesket har en kreativ språkevne - barn og voksne kan uten problemer konstruere nye setninger som de aldri har hørt før.

Gjennom det meste av karrieren har Chomsky vært engasjert i ords betydning, et av de mest sentrale spørsmålene innenfor språkfilosofien. Diskusjonene her har, de siste årene, dreid seg om betydningen til ord som 'bil' er gitt av konkrete objekter ute i verden (eksternalisme om betydning), eller resultatet av noe mer abstrakt som bare eksisterer i menneskers hoder (internalisme om betydning). Chomsky har forsvart det internalistiske perspektivet på betydning, og peker samtidig på de enorme vanskelighetene som både eksternalistiske og internalistiske studier av ord møter.

Chomsky har brukt spørsmålene om ordbetydning som inngangsport til å drøfte vitenskapsteoretiske spørsmål og moderne studier av det mentale. Han er for eksempel svært skeptisk til at vi kan forstå mye av det som gjør oss til mennesker, og setter opp et skille mellom problemer og mysterier. Problemer er noe som kan løses og forstås, mens mysterier er ting som vi mennesker kanskje aldri vil forstå. Mange av tingene forskere ønsker å avdekke om mennesket faller i den sistnevnte kategorien, ifølge Chomsky, og det er derfor begrenset hvor mye kunnskap om oss selv vi til slutt kan avdekke.

Chomsky mener at alle har et ansvar for å engasjere seg i samfunnet, og selv har han gjort dette gjennom en karriere som politisk aktivist. På 1960- og 1970-tallet engasjerte Chomsky seg sterkt i opposisjonen av USAs krigføring i Vietnam. Han har videreført et systemkritisk, radikalt engasjement, særlig konsentrert rundt USAs utenrikspolitikk og den politiske situasjonen i Midtøsten. Han har gjennom hele karrieren vært svært innflytelsesrik på venstresiden i nasjonal og internasjonal politikk, og hans mange forelesninger om politiske spørsmål trekker fulle hus over store deler av verden.

Chomsky selv beskriver seg ofte som en anarkist, men da bare i en spesifikk betydning av et sett politiske ideer som kombinerer sosialisme og liberalisme. Han beskriver seg selv som opptatt av å avsløre sannheter og opplyse allmennheten. Mye av Chomskys arbeid dreier seg dermed om å vise hvordan mediene, myndighetene og andre samhandler for å gi oss det Chomsky betegner som et fordreid bilde av virkeligheten.

Chomsky har besøkt Norge ved flere anledninger. Første gangen var i 1981 da han var på en skandinavisk lingvistikkonferanse i Røros. Han foreleste i Tromsø i 1992, og var nylig i Oslo, da han holdt den årlige forelesningen til Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling ved Universitetet i Oslo, i september 2011.

Du kan se video fra debatten etter foredraget her.

  • Faarlund, Jan Terje: Revolusjon i lingvistikken, 2005
  • Chomsky, Noam. Rules and Representations, 1980
  • Chomsky, Noam. Knowledge of Language, 1986
  • McGilvray, James. Chomsky: Language, Mind, and Politics, 1999
  • Smith, Neil. Chomsky: Ideas and Ideals, 2004

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.