Flatskurv på potet
/Planteforsk.
Flatskurv på potet

Flatskurv er en viktig sykdom på potet i Norge. Den fører til reduksjon i kvalitet og dermed også markedsverdi. Sykdommen forårsakes av jordboende, grampositive, trådformede bakterier i slekten Streptomyces. Flatskurv gjør mest skade på potet, men gulrot, kålrot, rotpersille, reddik, bete og andre rotvekster er også utsatt for angrep. Flatskurvbakterier finnes i kulturjord over hele landet.

Symptomer

Flatskurv på potet kan man se som korklignende, brune flekker eller sammenhengende lesjoner på overflaten av knollene. Det er ikke råte under skallet. Skurvsymptomene kan variere fra noen få små lesjoner i overflaten på knollen til dype, åpne skurvsår som dekker det meste av knolloverflaten. Jo større og dypere skurvflekker, dess større blir skaden. Skurvsårene er begrenset til skallet, men kan gjøre at knollene tørker fortere ut ved lagring og derved gi reduksjon i kvalitet.

Miljøfaktorer

Angrep av flatskurv har sammenheng med ulike miljøfaktorer, potetsort og patogenitet hos bakterien. Tidligere regnet man med at infeksjon ikke skjer i våt jord, selv om det var høye konsentrasjoner av bakteriene i jorda. Lav pH i jorda (for eksempel pH 5.5) vil kunne redusere infeksjonen. Nyere forskning har vist at de enkelte forhold som har innvirkning på sykdomsutviklingen er langt mer sammensatte enn tidligere antatt, og det er trolig også forskjeller med hensyn til hvordan de enkelte Streptomyces-artene påvirkes i sin utvikling av ulike klimafaktorer.

Bekjempelse

Bekjempelsen av flatskurv er kompleks. De involverte bakterieartene har ulike krav til vekstbetingelse og dermed varierende toleranseevne overfor forskjellige miljøfaktorer som for eksempel fuktighet og pH. Det foreligger ingen fullgod metode for bekjempelse av flatskurv, men en kombinasjon av alle tilgjengelige strategier anbefales. Der flatskurv er et stort problem, er det viktig å velge sorter som er mest mulig motstandsdyktige. Dernest er vanning i knolldanningsperioden viktig ved tørre forhold. Jordpakking på lette jordarter, samt å unngå kalking de årene en dyrker potet, er også aktuelle tiltak i bekjempelsen av flatskurv. Vekstskifte er også et viktig forebyggende tiltak mot flatskurv selv om flatskurvorganismene finnes overalt i jord og kan overleve på dødt plantemateriale.

Bakteriene

Bakteriene danner hyfelignende, grenete filamenter, som produserer sporer i kjeder. Dyrket på agar danner de et gråaktig luftmycel. Mange hundre Streptomyces-arter er beskrevet fra jord, men bare noen få av disse er patogene på planter. Streptomyces scabies ble tidligere regnet som eneste årsak til flatskurv i Norge, men nyere undersøkelser har vist at det er involvert andre arter. Artene S. europaeiscabiei og S. turgidiscabies er påvist, men S. scabies er ikke funnet.

Streptomyces kan leve fritt i jord, og er utbredt overalt der potet dyrkes. Infeksjonen skjer i knolldanningsperioden, og den kan ikke utvikles videre etter modning av knollen. Patogenitet hos disse bakteriene er basert på produksjon av plantetoksinet thaxtomin A som påvirker biosyntese av cellulose. Bakteriene påvirker vev i utvkling ved å trenge inn gjennom celler i epidermis. Et nettverk av hyfer av bakterien dannes på knolloverflaten etterfulgt av at hyfene trenger inn i knollen.

Bakteriene lever både inter- og intracellulært og livnærer seg på potetvev som dør på grunn av infeksjon. Uinfiserte celler rundt infeksjonsstedet deler seg for å danne kork-celler som skyver det infiserte vevet utover og gir knollene det karakteristiske utseende med skurvlesjoner. Hvis infeksjonen stopper opp, vil skurvlesjonene knapt være synlige. Ved videre utvikling av infeksjoner vil det dannes mer sårkork, med økende størrelse av skurvlesjonene som resultat.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg