Flatskurv, sykdom på potet. Den er forårsaket av bakterier som hører til slekten Streptomyces. Tidligere ble arten Streptomyces scabies regnet som sykdomsårsak, men nyere forskning tyder på at flere arter er involvert. Viktigste vertsplante er potet, men også bete, gulrot, persillerot, reddik og enkelte andre rotvekster kan angripes.

Sykdommen viser seg først som små, ca. 1 mm store brune flekker på knollene. De har forbindelse med lenticellene, og de øker i størrelse etter hvert som knollene vokser. Ved høsting kan flekkene ha blitt flere centimeter store, gjennombrutt av uregelmessige sprekker, som kan være opptil 2 mm dype.Ved sterke angrep kan det meste av knollens overflate være dekket av skurvsår. Selv om sårene er begrenset til skallet, kan de bety en alvorlig kvalitetsfeil og nedsatt omsetningsverdi. I tillegg tørker knollene fortere ut ved lagring hvis skurvsårene er omfattende og dype.

De sykdomsfremkallende bakteriene lever fritt i jord, og er trolig vanlig overalt hvor potet dyrkes. Angrep av flatskurv har nøye sammenheng med jordens pH og de klimatiske forholdene, særlig om forsommeren under knolldanningen. På lett, sandholdig jord, med pH omkring 7, kan det bli sterke angrep, særlig i tørkeperioder. På leirjord, og ved tilstrekkelig nedbør blir skadene små. Kalking kan føre til økt flatskurvangrep. Sykdommen kan bekjempes ved vekstskifte, bruk av settepoteter uten skurv, og vanning på forsommeren i tørkeperioder. Det bør ikke dyrkes potet etter kalkkrevende vekster. Sorter som Beate og Saturna er sterke mot flatskurv, mens Kerrs Pink, Ottar og Brage har liten resistens.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.